Skip to content
Guidance

Datalogging i naturfag

Å kunne bruke digitale verktøy er én av fem grunnleggende ferdigheter som passer utmerket inn i naturfaget. Disse verktøyene kan brukes til å samle inn data, dokumentere og illustrere rapporter både fra forsøk, feltarbeid og ulike prosjekt. Her ser vi nærmere på muligheter som dataloggere gir.

Hvorfor digitale verktøy i naturfag?

Digitale verktøy og kompetanse i bruk av IKT tilfører naturfagene ekstra dimensjoner og åpner for nye og spennende eksperimenter. Teknologien skal brukes som verktøy for å lære fag i sammenhenger der det gir merverdi. Læreplanen i naturfag sier følgende om digitale ferdigheter:

Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. (Grunnleggende ferdigheter i naturfag, Udir.)

To ungdommer med datalogger i skolgen. Foto.
Datalogger legges ut for å samle data gjennom et døgn. Utstyret pakkes i plastposer, slik at bare følerne stikker ut. Her er det temperatur, lys og relativ fuktighet som skal registreres. Image: Erlend Malmo / CC BY-NC-SA 4.0

Datalogging

Datalogging er en metode som gjør det mulig å få mange korrekte målinger raskt. Loggeren kan registrere svært hurtige prosesser som ikke kan måles manuelt. Du kan også programmere loggeren til å ta mange målinger over lengre tid uten at du trenger å være til stede, slik som filmen «Datalogging i feltarbeid» viser.

Noen fordeler som datalogging kan gi

  • Rask automatisk datainnsamling
  • Pålitelige målinger
  • Registrering av langsomme og raske endringer
  • Hjelp med å bearbeide data
  • Grafer for å se hvordan ting forandrer seg
  • Visning av endringer i sanntid
  • Muligheter for mer åpne undersøkelser og eksperimenter
  • Et moderne naturfag
  • Bidrag til IKT-kompetanse
Bilde av PC-skjermen med grafene av temeratur, lys og reletiv fuktighet. Foto.
Grafer fra datalogging i felt. Image: Kristin Bøhle / CC BY-SA 4.0

Datalogging er elektronisk registrering og lagring av data. Flere sensorer kan brukes samtidig, og kan for eksempel måle lys, temperatur, pH, oksygen og lyd.

Dataloggeren registrerer og lagrer informasjonen fra sensorene. De innsamlede verdiene (målingene) kan du deretter overføre fra dataloggeren til en datamaskin. På datamaskinen får du fram tabeller og grafer som kan bearbeides og tolkes. Dette blir demonstrert på slutten av filmen Datalogging i feltarbeid.

Datalogging på laboratoriet

Følgende film viser hvordan dataloggere kan brukes i flere typer forsøk på laboratoriet. Det ene forsøket er beskrevet i Fotosyntese og celleånding – datalogging.

Datalogging. Video: Kristin Bøhle / CC BY-NC-SA 4.0

Flere eksempler på forsøk

To termokopper med temperaturfølere. Foto.
Avkjølingsforsøk. Image: Hans Foosnæs / CC BY-SA 4.0

Hans Foosnæs ved Steinkjer vgs. har skrevet en artikkel om Datalogging i realfag og gir flere eksempler på bruk av sensorer, loggeutstyr og programvare. Artikkelen tar for seg følgende tema:

Files

  • generelt om datalogging i realfagene
  • bruk av avstandssensor
  • bruk av kraftsensor
  • programvaren datastudio og temperatursensorer
  • andre forsøk

Related content