Skip to content
Article

Eksperimentmetoden

Av og til må vi eksperimentere for å få informasjonen vi er ute etter. Eksperimentmetoden kan gi oss klare og ærlige svar, men den krever en god del tilrettelegging og er relativt kostbar.
Klarer forbrukerne å smake forskjell på utgått og fersk melk? Video: Q-Meieriene / CC BY-NC-SA 4.0

På jakt etter årsakssammenhenger

Et eksperiment er en arrangert situasjon der de som undersøker, tester en årsakssammenheng mellom to forhold. Disse forholdene kalles på forskerspråket variabler, og vi kan derfor si at vi i et eksperiment ser på hvordan én variabel virker inn på en annen.

Vi kan for eksempel undersøke om en økning i pris fører til større omsetning (ja, det hender faktisk!). Eller vi kan teste om mer sukker i brusen er det som skal til for at kundene skal kjøpe vår brus i stedet for konkurrentens. Du kjenner sikkert blindtestene til Coca-Cola? Her eksperimenterer de med forskjellige cola-produkter fra ulike produsenter og finner ut hva kundene foretrekker.

En kontrollert situasjon

Man gjør vanligvis eksperimenter i et slags laboratorium, slik at man har full kontroll over situasjonen. De som står for testingen, kan invitere utvalgte personer fra den aktuelle målgruppen, og all testing blir utført i svært kontrollerte former. Over kan du se Q-meieriene presentere sitt store datoeksperiment og hvordan en slik eksperiment-undersøkelse kan foregå.

Ulempen med denne framgangsmåten er at testpersonene mest sannsynlig opplever situasjonen som unaturlig. Dette kan føre til at de ikke reagerer slik de ellers ville ha gjort, noe som kan forringe verdien av resultatene fra eksperimentet.