Demokratiets spilleregler

Demokrati betyr "folkestyre", og den aller mest demokratiske styringsformen ville være et direkte demokrati der hvert individ fikk være med på å ta alle politiske avgjørelser. Dette lar seg naturligvis ikke gjennomføre i større samfunn. Løsningen blir representativt demokrati, der vi velger politiske representanter som får makt til å ta avgjørelser på våre vegne.

Det er lovene som fastsetter hvordan landet vårt skal styres, og de forplikter både staten og individene. Men i et demokrati har vi plikter som strekker seg lenger enn til bare å overholde lover og regler. Skal et demokrati fungere, må individene delta i det politiske livet.

Deltakelse i det politiske livet betyr blant annet at vi bruker stemmeretten. Og for å kunne stemme må vi sette oss inn i og ta stilling til en del politiske spørsmål.

Kjennetegn på et demokrati

• Viktige politiske vedtak fattes av valgte representanter.
• Politiske representanter velges i hyppige og rettferdige valg.
• (Nesten) alle voksne har stemmerett.
• (Nesten) alle voksne kan velges til et verv.
• Folk kan uttale seg om landets politikk uten å risikere forfølgelser.
• Det finnes alternative informasjonskanaler som folk kan benytte seg av, og som beskyttes av loven.
• Folk har rett til å danne uavhengige organisasjoner med henblikk på å forandre landets politikk.

Spillereglene i arbeidslivet styres av lover som vedtas av Stortinget. Siden Stortinget blir demokratisk valgt gjennom stortingsvalg hvert fjerde år, kan vi si at demokratiet regulerer yrkesutøvelsen gjennom ulike lover. Nedenfor er ei opplisting av de viktigste lovene som setter premisser for yrkesutøvelse innen sikkerhetsarbeid og administrativt arbeid:

• Arbeidsmiljøloven

• Ferieloven

• Vaktvirksomhetsloven

• Sikkerhetsloven

• Forvaltningsloven

• Offentleglova

• Regnskapsloven

• Statsansatteloven

• Likestillings- og diskrimineringsloven

• Åpenhetsloven