Muntlige kilder står sentralt i journalistisk arbeid. Det at ett av fem hovedpunkt i Vær Varsom-plakaten handler om hvordan journalister bør behandle kildene sine, sier litt om hvor viktig dette er.
I pressens etiske regler står det blant annet at journalisten skal «opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen». Du kan lese mer under overskrift 3 i Vær Varsom-plakaten.
Bruk av kilder
Journalister bruker vanligvis flere vitner til en hendelse fordi førstehåndskilden kan huske feil, ha glemt noe, eller kan ha egeninteresse i å framstille det som hendte, på en spesiell måte. En sak skal ideelt sett være objektivt framstilt.
Journalister bruker også mye tid på å finne ikke-profesjonelle førstehåndskilder som kan stille som case i sakene deres. Kildenes funksjon blir da å representere holdningene eller erfaringene til folk flest.
Personer som ikke nødvendigvis er klar over virkningen av sine uttalelser, må journalisten ikke utnytte. Dette gjelder for eksempel mennesker i sjokk eller sorg. De vil være mye mer sårbare enn en medievant politiker.
Vurdering av informasjon fra muntlige kilder
Har kilden et politisk eller økonomisk motiv for å stille opp som kilde, må du vurdere spesielt kritisk opplysningene kilden kommer med. Det hender at profesjonelle informasjonskilder framstiller seg som nøytrale, uten egentlig å være det. Du kan sjekke bakgrunnen til vedkommende og finne ut av hva kilden har uttalt seg om tidligere. Du kan også undersøke med andre kilder om opplysningene stemmer.
Greit å vite om bruk av sitater:
Journalister har ikke rett til å trekke sitater ut av sin sammenheng.
Journalister kan skrive om sitater så lenge det de skriver, uttrykker samme mening.
En kilde kan ikke kreve å få trekke tilbake sitater og endre mening etter at intervjuet har funnet sted.
En kilde kan ikke få endret på journalistens titler, ingress, bildetekster og egne betraktninger.
Kilden må få mulighet til å rette opp faktiske feil.
