Karakterfri vurdering
Karakterfri vurdering er en formativ vurdering som gir elevene en skriftlig eller muntlig tilbakemelding på hva de har fått til, og hva de kan arbeide videre med for å enda bedre resultat. Det settes ingen tallkarakterer. Det skal helst ikke brukes formuleringer som sier noe om graden av måloppnåelse, da disse er tett knytta til karakterskalaen.
Du kan bruke karakterfri vurdering på all underveisvurdering, eller du kan velge å sette karakter på noen større elevarbeid underveis i skoleåret. Mange må sette karakterer etter 1. termin, men dette kan rektor gi fritak fra. Alle må sette sluttkarakterer til 2. termin.
Hvor ofte klager elever på karakteren du har satt? Hvor mye tid bruker du på å forsvare og begrunne for eleven? Kanskje må du gjenta og utdype kommentarene du allerede har gitt. Mange erfarer at elevene er veldig opptatt av karakteren og mindre opptatt av hva de kan forbedre.
Du opplever kanskje også at de som har fått en karakter de er fornøyde med, ikke bruker kommentarene dine når de skal levere et nytt arbeid. Det blir for mye fokus på tallet, og for lite på hva de har mestra, og hva som gjenstår av læringsarbeid. Målet med karakterfri vurdering er å dreie fokuset over på læring og bort fra karakterjaget.
Hva sier forskninga?
Foreløpig er det lite forskning på dette feltet. Det er heller ikke så lett å trekke konklusjoner på bakgrunn av studiene som foreligger, men et fellestrekk er at de alle understreker hvor viktig det er med læringsfremmende tilbakemeldinger. Flere av studiene viser også at det ligger en sterk forventning til å få karakterer hos elevene, men at det er stor forskjell på hvordan elevene opplever at karakterer påvirker læring.
Slik brukes karakterer
Det er lang tradisjon i det å sette karakter på alle arbeid en elev leverer inn til vurdering. Læreren gir et tall på en skala som skal gi eleven informasjon om kvaliteten på arbeidet. Mange elever og foreldre forventer karakterer, og de legger også ganske stor vekt på disse.
Lærerne har også et krav på seg til å sette en summativ vurdering i form av karakterer ved terminslutt. Karakterene ved avslutta skolegang brukes til å sortere elever og avgjøre hvem som kommer inn på hvilke studier.
Karakterer brukes også i underveisvurderinger, der en tenker at karakteren er en del av den formative vurderinga. Da er det gjerne en muntlig eller skriftlig tilbakemelding, i tillegg til en karakter som settes på helheten.
Kan karakterer motivere?
Svaret er ja, men det gjelder først og fremst elever som får gode karakterer, og som syns det er lett å følge med i timene på skolen. Elever som ikke har så lett for å følge med, blir demotiverte av dårlige karakterer.
Når elever oppgir at de helst vil ha både karakterer og tilbakemeldinger, handler dette i stor grad om at karakterene gir informasjon om hvordan de klarer seg faglig. Det er tilbakemeldingene som hjelper dem til å nå karaktermålet de har satt seg.
Til refleksjon: I studiene vi refererer til over, vises det hvor viktige gode tilbakemeldinger er, og at karakterer kan oppleves som stressende og demotiverende for mange elever, men ikke for alle.
Hvilken betydning kan det ha for vurderingspraksisen din?
Vurdering for læring
Vurdering for læring (VFL) har vært et viktig satsningsområde i skolen i flere år, og det gjenspeiles også i den nye versjonen av Kunnskapsløftet (LK20): Vurderinga skal fremme læring og utvikling.
LK20 - fra Overordnet del
Vurderingen av elevenes faglige kompetanse skal gi et bilde av hva elevene kan, men et sentralt formål med vurderingen er også å fremme læring og utvikling. Kartlegging og observasjon av elevene er virkemidler for å følge opp den enkelte og for utvikling av skolens praksis[...]
Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø.
Ifølge Utdanningsdirektoratet har vurderingspraksisen betydning for elever og lærlingers lærelyst og selvfølelse. De har satt opp noen viktige prinsipper for underveisvurderinga i fag (LK20).
Elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater skal
delta i vurderinga av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglige utvikling
forstå hva de skal lære, og hva som blir forventa av dem
få vite hva de mestrer
få råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin
Til refleksjon:
Disse prinsippene krever mye av læreren, ikke minst med tanke på hvordan tilbakemeldingene kommuniseres med elevene.
I hvilken grad kan en karakter bidra i kommunikasjon om læring?
Du bør gjøre elevene trygge
Hvis du har elever som er vant med å få karakterer på alt de leverer, må du antageligvis bruke en del tid på "avlæring", opplæring og motivering. Elevene må forstå hvorfor de ikke får karakter, og de må føle seg trygge på at de får nok informasjon om hvordan "de ligger an" i faget. Du må gi elevene tid til å jobbe med tilbakemeldingene du har gitt og legge til rette for veiledning ansikt til ansikt. Elevene må stole på at dere har samme mål: at eleven skal utvikle den faglige kompetansen sin.
Du bør gi gode kommentarer og "nok" informasjon
Ofte vet elevene hvordan de ligger an i faget. De har med seg vurderinger fra ungdomstrinnet, og ofte treffer de ganske godt på egenvurdering. Likevel kan noen elever ha behov for at du bekrefter dette, og de bør få vite at de kan få en karaktervurdering når de vil. Da kan du ta en samtale der du antyder hvilken karakter du ville satt om sluttkarakteren i faget måtte settes akkurat nå. Prøv å styre unna karakterer på enkeltarbeid, men ha fokus på hva eleven bør jobbe med videre.
Det er også avgjørende for god karakterfri vurdering at tilbakemeldingene er "framovermeldinger" – noe eleven kan bruke for å komme videre i læringsprosessen.