HMS ved sveising

I sveiseverkstedet skal det brukes kjeledress eller jakke/bukse i bomull eller lignende. Nylon må ikke brukes. Det smelter lett, og det er stor fare for forbrenning. Vernesko skal også brukes.

I tillegg skal det brukes verneutstyr tilpasset de operasjoner som en utfører. Ved lysbuesveising og dekkgassveising skal det brukes sveisemaske med riktig glass. Ved gassveising, lodding eller gasskjæring skal det brukes sveisebriller.

Husk at arbeidsstykkene blir svært varme under sveising, så det er viktig å bruke hansker for å unngå forbrenning og å bli solbrent. Ha klærne godt kneppet slik at ikke huden er framme i lyset fra sveisingen. Husk at sveiselyset inneholder ultrafiolette stråler og har samme virkning som sola. For mye stråling kan gi hudkreft.

Utstyret er relativt kostbart og må tas vare på for at det skal fungere på ordentlig vis. Sveiseapparatene må blåses rene med jevne mellomrom, og kabler og koblinger må sjekkes. Hjul, slanger og trådledere skiftes på dekkgassapparat. Se etter lekkasje på slanger og skjøtestykker på gassnettet/slanger. Skift ut dårlige bend og dyser.

Leking og plaging av medelever er helt forbudt i verkstedene, da det fort kan oppstå ulykker under disse situasjonene.

For å beskytte sveisestrømkilden mot smuss og støv skal en blåse den ren med jevne mellomrom. Når den ikke brukes, skal den dekkes over. Glem ikke å ta bort beskyttelsen av strømkilden igjen før arbeidet gjenopptas!

Sveisekabelen og returkabelen skal være godkjent av myndighetene. Kontroller i forskriftene hvilken dimensjon kablene skal ha. Dimensjonen velges på grunnlag av sveisestrømmen som skal anvendes.

En sveisekabel er bygget opp av en rekke kobbertråder eller aluminiumtråder, som er omsluttet av et isolerende materiale.

Anvender vi lange sveise- og returkabler, blir den elektriske motstanden betydelig. Dermed oppstår varmetap, men også et stort spenningsfall som kan begrense strømmen. For å redusere spenningsfallet ved lange sveisekabler kan vi velge en kabel med overdimensjonert tverrsnitt. Den skjøtes til en mindre sveisekabel, som har et tverrsnitt tilpasset sveisestrømmen, de siste meterne fram til elektrodeholderen. En kabelkobling må gi god kontakt for ikke å forårsake unødig varmetap. Den skal dessuten være isolert. Elektrodeholderen må være helisolert og tilpasset strømstyrken samt elektrodediameteren. De vanligste tilbakelederkontaktene er forsynt med enten klemmer ved lave strømstyrker eller skrutvinge ved høye strømstyrker. En må sørge for god kontakt ved hjelp av et høyt kontaktpress.

Før du tilslutter en sveisekabel, skal du kontrollere at den ikke er skadet, for eksempel ved mekanisk påvirkning. Tverrsnittet kan dermed være redusert, noe som gir dårlig ledningsevne med derav følgende brannfare.

Lysbuen gir et kraftig lysskinn som kan skade øynene. Det er derfor viktig at du beskytter øynene dine ordentlig med en sveisemaske med farget beskyttelsesglass.

Men lysbuen er også årsak til sterk varmeutvikling og ultrafiolett stråling som hurtig brenner huden. Derfor må du også beskytte deg med hensiktsmessige arbeidsklær.

Under sveisingen dannes sveiserøyk. Det skyldes at en del elementer i dekket og kjernetråden fordamper på grunn av den høye temperaturen i lysbuen. Dampen kondenseres – det vil si skilles ut i små dråper. Dråpene forener seg med luftens oksygen og danner sveiserøyk.

Mengden av røyk som dannes per tidsenhet, avhenger av elektrodetypen.

Høyutbytteelektroder ryker mer enn normalutbytteelektroder. Basiske elektroder har et noe større røykinnhold enn rutile – både som normal- og høyutbytteelektroder. Høy strømstyrke øker mengden av sveiserøyk. Bruk derfor ikke høyere strømstyrke enn du trenger. Buespenningen påvirker også røykutviklingen. Kort bue og riktig helning på elektroden minsker derfor røykmengden. Det er ikke bare røykmengden fra elektroden som avgjør helserisikoen, men også sveiserøykens sammensetning. Dette merkes tydeligst hvis en sammenligner røyksammensetningen fra en ulegert elektrode med røyksammensetningen fra en legert elektrode.

For å beskytte sveiseren mot ubehag og i verste fall mot yrkessykdommer er forskjellige systemer for røykavsug blitt laget. Det forekommer dels fast installerte punktavsug som er regulerbare, dels flyttbare systemer. Punktavsug skal fjerne sveiserøyken fra sveiserens pustesone. For at dette skal kunne skje, må sugemunnstykket plasseres så nær sveisestedet som mulig. Hvis munnstykket er plassert langt fra sveisestedet, får det neppe noen sugeeffekt på sveiserøyken.

Fast installert utstyr velges når en har en bestemt og begrenset arbeidsplass. Det forekommer i to utførelser – med filter og uten. Brukes filter, kan den rensede luften gå tilbake til lokalet. Det stasjonære utstyret uten filter er tilsluttet lokalets vanlige ventilasjonssystem, der sveiserøyken føres ut i fri luft.

Flyttbart utstyr anvendes gjerne på tilfeldige arbeidsplasser og når en må bevege seg over store arealer. Det kan imidlertid også anvendes på faste arbeidsplasser der det av økonomiske hensyn ikke kan brukes stasjonært utstyr.

Det er spesielt viktig å anvende røykavsug ved sveising innendørs eller i trange rom – spesielt når røykutviklingen er stor, og det ikke finnes noen luftveksling. Særlig når en sveiser legert stål, bør en anvende røykavsug, for da dannes det helsefarlige gasser.