Nervesystem hos flercellede dyr
Hos dyr er det å kunne motta signaler fra omgivelsene og respondere hensiktsmessig en viktig livsprosess, både for å få tilgang på næring og for å unngå fiender. Noen dyr kan bruke både tidligere erfaringer og ny informasjon når de velger atferd.
Alle flercellede dyr unntatt svamper har nerveceller i et nettverk som danner et nervesystem. Svamper er de mest primitive flercellede dyrene, og antakelig de første flercellede dyrene på jorda. De har verken vev eller organer. Les mer om svamper i Store norske leksikon.
I mer komplekse organismer er både nervesystemet og det endokrine systemet mer utviklet, og begge er med på å regulere fysiologi og atferd. Nervesystemet består av nevroner som frakter elektriske signaler. De mest utviklede dyrene har både et sentralt og et perifert nervesystem.
Vi kan skille mellom fire typer av nervesystem med stadig større kompleksitet: diffust, strengformet, gangliøst og rørformet.
Det enkleste nervesystemet finnes hos rekken nesledyr, som også kalles polyppdyr og huldyr. De omfatter sjøanemoner, koraller, maneter og hydroider. Nesledyr er radiærsymmetriske dyr uten hodeende, formet som en hul sekk med en munn omgitt av tentakler. Alle lever i vann. Disse utgjør rekken med de mest laverestående av de ekte, flercellede dyrene.
Hos nesledyr er hele kroppen gjennomvevd av stjerneformede nerveceller som ligger i overflateepitelet (det ytterste vevet). Nervesignalet spres sakte over hele nervenettet i alle retninger uten overordnet kontroll, og kroppsbevegelsen er en refleks.
Hos dyr med sanseorganer er nervecellene ordnet i rekker som kalles strengformet nervesystem. Det forbinder sanseorganene med muskulaturen og resten av kroppen. Nervesignalet følger ikke bestemte baner og kan gå begge veier. Det skjer heller ingen sentralstyring og behandling av informasjon.
Stormanetene har et nervenett over hele den klokkeformede kroppen. I tillegg har de en tettere ring av nervefibre langs kanten. Denne styrer rytmiske slag.
Pigghuder som sjøstjerner har et mer avansert system med en antydning til deling mellom sentralt og perifert nervesystem. De har en ring av nervevev rundt munnen, og ut fra denne går det fem stråler med nervevev. Det radiærsymmetriske nervesystemet med nervering og nerver som går ut i armene på sjøstjernen, gjør at den kan snu seg rundt eller klemme rundt et blåskjell.
Mer komplekse dyr har flere nerveceller. Når nerveceller er samlet i såkalte ganglier, blir det en type sentralt nervesystem med flere koblingssentraler. Leddormer, bløtdyr og leddyr har et gangliøst nervesystem der nervecellene er samlet i ganglier som er forbundet med hverandre. Fra gangliene går det nervefibre til alle organer. Dyr som har nervevev samlet i ganglier, har instinktiv stereotyp atferd. Det betyr at reaksjonen på en bestemt type stimuli er lik hver gang.
I evolusjonen førte bilateral symmetri til utvikling av en hoderegion med sanseorganer. Leddyr, leddormer og bløtdyr har ett par hjerneganglier over svelget i hoderegionen og en nervering omkring svelget. Leddormer har en bukgangliekjede med to stigelignende langsgående nerver med ganglier på hvert ledd og tversgående nerver.
Hos bløtdyr (snegler, skjell, blekkspruter og sjøtenner) er nervefibrene samlet i nerver. Det går to hovednerver ut fra nerveringen. Den ene går til et gangliepar i foten, og den andre til fordøyelsesorganer.
Det rørformede sentralnervesystemet er et karaktertrekk hos alle ryggstrengdyr. De er den siste i rekken av en lang utvikling i dyreriket, og omfatter kappedyr som sjøpunger, lansettfisker og virveldyr. Ryggstrengen er et fast, elastisk og stavformet støtteorgan som går langs kroppen under fosterutviklingen hos alle ryggstrengdyr.
Over ryggstrengen ligger et rørformet anlegg til sentralnervesystem som dannes tidlig i fosterlivet. Det skjer ved at ektodermen i embryoet bukter seg inn og danner en kanal. Hos virveldyr utvider den fremste delen av kanalen seg sterkt der hjernen dannes. Hjernen og ryggmargen utgjør til sammen sentralnervesystemet hos virveldyr.
På slutten av denne videoen kan du se folden som dannes av det ytre cellelaget og senere gir opphav til ryggstrengen og nevralrøret hos et froskeembryo. I starten ser du gastrulasjonen, som senere danner mage og indre organer.
Hos virveldyr vil bein og brusk omdanne ryggstrengen til ryggrad. Ryggstrengen bevares da bare som små væskefylte "puter" i brusken i mellomvirvelskiva.
Lansettfisk er en av de få artene der ryggstrengen ikke utvikler seg til en ryggrad, selv ikke hos fullt utvokste individer. Det eneste skjelettet lansettfiskene har, er en ryggstreng i hele kroppens lengde. På ryggsiden over ryggstrengen strekker det seg en rørformet hovednerve som utvider seg i ei hjerneblære med lysoppfattende cellegrupper. Nerver går ut fra hovednerven til hvert segment i kroppen.
Tenk gjennom
Er det noen sammenheng mellom typen nervesystem og dyrets størrelse?
Hvordan virker utformingen av nervesystemet inn på levesettet til dyret?
Related content
Utviklingen av organismer som tilhører dyreriket, startet i havet for over 600 millioner år siden. Dyreriket omfatter et stort mangfold av arter.
Disse oppgavene vil hjelpe deg med å repetere, bearbeide og teste det du har lært om nervesystemet.
Nervesystem. (2018, 15. november). I Store norske leksikon. Hentet 7. april 2022 fra https://snl.no/nervesystem_-_biologi
Olsen, K. M. (2021, 21. desember). Ryggstrengdyr. I Store norske leksikon. Hentet 7. april 2022 fra https://snl.no/ryggstrengdyr
Ryggstreng. (2022, 5. januar). I Wikipedia. Hentet 7. april 2022 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Ryggstrengdyr#Ryggstreng
Støp-Bowitz, C. & Sømme, L. S. (2022, 17. februar). Nesledyr. I Store norske leksikon. Hentet 7. april 2022 fra https://snl.no/nesledyr
UiO. (2022, 7. januar). Nervesystem. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 7. april 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/n/nervesystem.html
Vøllestad, A. (2021, 16. desember). Lansettfisker. I Store norske leksikon. Hentet 7. april 2022 fra https://snl.no/lansettfisker