Omsetting og regulering av næringsstoffer

Leveren er et viktig organ for regulering av næringsstoffer i kroppen. Etter at karbohydrater og proteiner er brutt ned og tatt opp av tarmen, blir glukose og aminosyrer ført til leveren via en blodåre som kalles portvenen. I leveren blir næringsstoffene lagret eller omdannet, eller sendt videre som de er.

Lagring av energi

Cellene våre trenger energi døgnet rundt. Siden vi ikke kan spise hele tida, må vi kunne lagre overskuddsenergi i kroppen. De næringsstoffene som kroppen ikke bruker med en gang, lagres i form av glykogen og fett. Det sikrer at cellene i kroppen har tilgang til energi, også i de periodene vi ikke spiser. Fordi fett kan gi dobbelt så mye energi per vektenhet sammenlignet med karbohydrater og proteiner, er fett en effektiv måte å lagre energi på.

Omdanning

Leveren kan også omdanne et næringsstoff til en annen type, for eksempel gjøre om karbohydrater til fett eller proteiner til glukose. Dessuten kan cellene i leveren bryte ned alkohol og uskadeliggjøre en del skadelige stoffer ved å gjøre dem mer vannløselige. Da kan de nemlig skilles ut i urinen.

Glukose – energi som kan brukes med en gang eller lagres

Glukose transporteres via blodet til leveren. Her vil en stor del av glukosen bli tatt opp av cellene i leveren. Dermed vil ikke konsentrasjonen av glukose i blodet øke så mye like etter at vi har spist, og når de nedbrutte karbohydratene tas opp i tarmen. Glukose som ikke tas opp av leveren, blir fraktet ut til cellene. Glukosen er cellenes viktigste energikilde. I muskelceller blir glukose som ikke forbrukes, lagret som glykogen. Glukose kan også gå inn i fettceller og omdannes til fett.

Aminosyrer settes sammen til proteiner i cellene

I likhet med glukose fraktes aminosyrer fra tarmen med blodet. Alle cellene i kroppen har behov for aminosyrer for å lage de proteinene de trenger i proteinsyntesen. I tillegg tas en del aminosyrer opp i leveren. Der settes de sammen til proteiner, eller de omdannes til karbohydrater. Omdanning til karbohydrater bidrar til at det dannes urea, som skilles ut i urinen.

Fett er et viktig energilager

Fett transporteres fra tarmen via lymfesystemet. Det går over i blodet i en av de store venene mellom halsen og brysthulen. Videre fraktes fettet til fettvevet i kroppen. Fett er et viktig energilager i kroppen. Det fungerer også som isolasjon og som byggestein i enkelte hormoner.

Hvordan kan fett løses i lymfe og blod?

Du kjenner kanskje til at fettstoffer er nærmest umulige å løse i vann? Hvordan er det da mulig å transportere fett i stoffer som består av mye vann, slik som lymfevæske og blod?

I tarmen brytes fett ned til fettsyrer og glyserol for å kunne passere inn i tarmcella. I tarmcellene settes fettsyrer og glyserol sammen igjen til fett/triglyserider. Flere triglyseridmolekyler "omringes" av fosfolipidmolekyler som danner en vannløselig overflate ut mot omgivelsene. Disse strukturene kalles kylomikroner og gjør at fett kan transporteres i vannløselige væsker som blod og lymfe.

Det trengs et omfattende reguleringssystem for å sikre at mengden glukose i blodet (blodsukkeret) holdes på et riktig nivå for cellene. Hormonene insulin og glukagon spiller en viktig rolle her. Begge er proteiner som produseres i bukspyttkjertelen.

Insulin gjør at cellene tar opp glukose fra blodet. Glukosen kan cellene lagre eller bruke. I levercellene lagres glukosen som glykogen.

Glukagon har den motsatte effekten av insulin. Det får blodsukkeret til å stige ved at leveren stimuleres til å omdanne glykogen til glukose igjen. Da får cellene mer energi.

Diabetes

Diabetes er en gruppe sykdommer som skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt. Det fører til

• at det ikke produseres insulin (type 1-diabetes), eller

• at insulinet virker for dårlig i kroppen (type 2-diabetes)

Symptomer

Føling er de symptomene eller plagene som personer med diabetes får når blodsukkeret blir lavt. Føling kan oppstå på grunn av for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse eller for mye insulin. Personen vil da merke slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelse, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet. Noen sukkerbiter, litt drikke med sukkerholdig væske eller lignende kan da få blodsukkeret til å stige igjen.

Blodsukkernivået ligger normalt på 4,5–5,5 mmol/l. Etter et stort karbohydratmåltid stiger det til 6,7–7,2 mmol/l.

Behandling

Behandlingen av sykdommen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå.

Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt i fordøyelsessystemet og kan derfor ikke tas som tabletter.

Personer med type 2-diabetes kan ofte klare seg med å endre kostholdet.