Experiment

Forsøk: Hvordan vokser planter i bredden?

Har du noen gang lurt på hvorfor noen planter utvikler en robust stamme, mens andre planter har en stilk som er omtrent like stor hele livet? I dette forsøket skal vi studere breddevekst hos planter gjennom mikroskopet.

To ulike planter med røtter og bladverk ved siden av hverandre. Illustrasjon. — Enfrøbladet plante (venstre) og tofrøbladet plante (høyre). Image: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Bakgrunnsteori

Evnen til å vokse i bredden har sammenheng med om planten tilhører gruppa enfrøbladede eller tofrøbladede planter. Tofrøbladede planter har celler som danner et ekstra vekstvev (meristem) i stenglene, noe som gir dem mulighet til breddevekst (sekundærvekst). Dette vekstvevet kalles kambium.

Hensikt

I dette forsøket skal du bli kjent med de cellene som danner vekstvevet i stengelen hos planter, ved å undersøke cellene i mikroskopet.

Tips til valg av planter

Enfrøbladet – gressfamilien, starrfamilien, sivfamilien, tulipanslekta, krokusslekta

Tofrøbladet – tomat, skogstorkenebb, gresskarfamilien, solsikkeslekta

Framgangsmåte

Du skal lage et tverrsnitt av stengelen til én enfrøbladet og én tofrøbladet plante. Deretter skal du farge tverrsnittene og finne cellene som utgjør vekstvevet.

Prosessen for tillaging og farging av et mikroskopipreparat. Steg 1: Legg preparatet på et objektglass. Tilsett en dråpe vann før du legger dekkglasset forsiktig over. Steg 2: Legg en dråpe med farge ved kanten av dekkglasset, og la den trekke gjennom preparatet ved hjelp av et filterpapir. Illustrasjon. — Tillaging og farging av mikroskopipreparat. Image: Skolelaboratoriet for biologi, UiO / CC BY-SA 4.0

Lag en hypotese om hva du tror du kommer til å se gjennom mikroskopet.
Skjær ei tynn skive av stengelen til hver av de to plantene. Prøv å få snittet så tynt som mulig, helst tynnere enn 2 mm. Det er lurt å lage flere snitt samtidig. Da er sjansen større for å få et fint preparat.
Legg preparatet på objektglass, tilsett noen dråper vann, og plasser dekkglasset slik at du ikke får noen luftbobler under glasset.
Tilsett en dråpe alcian-blå, og trekk den gjennom preparatet ved å legge et filterpapir på motsatt side av fargedråpen.
Tilsett en dråpe safraninløsning på samme preparat, og trekk den gjennom preparatet ved hjelp av filterpapir på samme måte som i punkt 4.
Plasser preparatet under mikroskopet. Start med minste forstørrelse, og øk forstørrelsen når du har fått et skarpt bilde. Ta gjerne bilder med mobiltelefonen gjennom okularet.

Fargeforklaring

Levende celler vil få en blå farge når de kommer i kontakt med alcian-blå. Døde celler vil få en rød farge når de kommer i kontakt med safraninløsningen.

Resultater og spørsmål

Notater, bilder og tegninger er nyttig dokumentasjon.

Hva er hovedoppgaven til stengelen hos planter?
Forklar hvordan vekst foregår hos planter. Hva er forskjellen på primær- og sekundærvekst?
Hvilke vevstyper kan du finne i stengelen til en plante?
Prøv å identifisere de ulike vevstypene i stengelen på de to ulike plantene, og sett på navn. Du kan enten sette navn på bildene du har tatt, eller lage en skisse av det du observerte i mikroskopet.
Ta utgangspunkt i det du har observert, og forklar likheter og forskjeller i organiseringen av vev i stengelen hos enfrøbladede og tofrøbladede planter.
Kan du finne vekstvevet for breddevekst (kambium) i preparatene dine?
Ut fra det du har observert, kan du forklare hvordan kambiet regulerer breddeveksten til en plante?
Hvilke faktorer påvirker vekst hos planter?

Tell årringer i en trestamme

Hos vedplanter som store trær vokser ledningsvevet sammen og danner de karakteristiske årringene som vi kan se i tverrsnittet av en trestamme.

Studer ei rund skive av en trestamme, eller bruk bildet under, og se om du kan bestemme alderen på treet.