Tidfesting
Dagene som skal brukes til feltarbeid, må som regel tidfestes og plasseres i skoleruta i god tid før ekskursjonen hvis man skal være sikker på å få ønsket tidspunkt.
Høst eller vår?
I store deler av landet haster det med å komme ut på feltarbeid om høsten – før planter visner, trekkfugler drar, og insekter finner overvintringsformer. Det kan være vanskelig å få nok tid til forarbeid når man skal ut tidlig i skoleåret. Samtidig gjør tidlig feltarbeid at elevene blir fort kjent og får felles opplevelser, noe som er positivt for klassemiljøet.
I de delene av landet der våren kommer tidlig, kan også mai være ei fin tid for feltarbeid. Dette kan imidlertid være vanskelig hvis elever fra Vg2 og Vg3 går i samme biologiklasse.
En fordel ved å legge feltarbeidet til våren er at man får god tid til forberedelser, og dermed kan jobbe mer effektivt og målrettet når man er ute. Ulempen med en vårekskursjon er at man ikke får nytte av erfaringer og innsamlet materiale gjennom skoleåret.
Antall dager?
Læreplanen sier ikke noe bestemt om hvor mye tid man skal bruke på feltarbeidet, men kompetansemålene som er knyttet til feltarbeid i biologi 1, er så omfattende at det er vanskelig å nå dem på mindre enn to hele dager. Mens noen reiser på flere dagsturer til ulike biotoper, velger andre å overnatte og bruke flere dager i samme område. For skoler som ligger nær et egnet naturområde, kan feltarbeidet foregå i flere kortere økter over lengre tid, og kanskje gjennom flere årstider.
Ekskursjonsområde – valg av naturtype
Valget av ekskursjonsområde er i stor grad begrenset av tilgjengelighet, årstid og økonomi. Som tidligere nevnt haster det med å komme ut om høsten mens det ennå er mye liv. Men hvis man velger ekskursjonsområder som ligger nær skolen, kan man selvsagt fordele feltarbeidet over lengre tid. Da får man tid til for- og etterarbeid mellom hver økt.
Vinterekskursjoner kan gjennomføres i en lengre periode, men nysnø er en fordel når man skal se etter spor og sportegn. Artsbestemmelse av busker og trær er en fin aktivitet om vinteren. Da må vi bruke andre kjennetegn enn de vanlige knyttet til blad, blomster og frukt.
Forstudier av ekskursjonsområdet på digitale kart kan gi mye nyttig informasjon om blant annet bonitet, høyde over havet, berggrunn og helling. Dette er viktige opplysninger med tanke på artskunnskap og tilpasninger.
Undersøkelser
Når fysiske målinger, registreringer og kartlegginger skal gjennomføres, er det viktig at man kjenner de nødvendige prosedyrene og kan bruke utstyr, oppslagsverk og bestemmelsesnøkler riktig. Nødvendig opplæring bør være gjennomført på forhånd.
Enkelte feltundersøkelser krever at du har søkt om tillatelse i god tid før feltarbeidet, og at denne blir innvilget. Dette gjelder for eksempel fangst av smågnagere og prøvefiske.
Rapporter og objektsamling
Omfanget av, formen på og innholdet i rapporten må avtales før feltarbeidet starter. Det samme gjelder vurderingskriterier. Dette er viktig for at alle skal vite hva de har ansvaret for, og forstå hvor viktig det er å ha nøyaktige notater og dokumentasjon (bilder, kart) fra feltarbeidet.
- Felles rapport: Hver gruppe har egne ansvarsområder og leverer sine bidrag til det som skal bli en fullstendig rapport.
- Grupperapport: Hver gruppe leverer en fullstendig rapport.
- Individuell rapport: Hver elev leverer en fullstendig rapport.
Objektsamling er ikke lenger et krav i læreplanen, men alle må tilegne seg kunnskap om arter fra ulike habitater og kunne klassifisering. Å jobbe med objektsamling i forbindelse med ekskursjonen kan derfor være en nyttig arbeidsmetode for å nå disse kompetansemålene.