Spøkelseskartet

I denne aktiviteten skal dere kartlegge en epidemi som herjet i Soho, et område av indre London, på 1800-tallet. Dette skjedde i en tid da det manglet kunnskap om årsaken til sykdommen og hvordan den spredte seg. Fra de første symptomene på sykdom gikk det bare noen få dager, av og til mindre enn et døgn, før offeret døde. Den rådende forklaringen var at såkalte miasmer, vond lukt fra råtnende materiale, var det som forårsaket sykdommen. Epidemien dere skal kartlegge, bidro til å endre synet på dette.

I denne delen skal dere kartlegge og foreslå mulige årsaker til epidemien. Jobb gjerne i grupper på fire. I gruppa skal dere jobbe med fire ulike kartutsnitt som til slutt skal settes sammen til ett større kart.

1. Bruk de oppgitte koordinatene og marker dødsfallene på kartet. Det kan lønne seg å jobbe sammen to og to: Den ene leser opp koordinater og antall dødsfall mens den andre finner den riktige ruta og markerer dødsfallene på kartet. Når dere er ferdige med ett kart, kan dere bytte roller.

2. Når dere har markert alle dødsfallene, setter dere sammen de fire kartene til ett kart. Hele kartet dekker et område på omtrent 1 km².

Eksempler på hvordan man kan markere på kartet

Bli enige om hvordan dere skal markere dødsfallene på kartet.

• Dere kan for eksempel tegne én liten prikk for hvert dødsfall. Bruk en farge som er lett synlig på kartet.

• En annen måte å visualisere antallet dødsfall på er å tegne en sirkel på kartet og la arealet av sirkelen øke proporsjonalt med antallet dødsfall.

Vedlegg: kartutsnitt over Soho og koordinater for dødsfallene

• Dokumentet "Ghostmap_seksjoner" inneholder fire kart som til sammen dekker et område av indre London som heter Soho. Skriv ut og fordel de fire kartene i gruppa.

• Dokumentet "Dødsfall" inneholder informasjon om hvor personer døde under epidemien. Posisjonen på kartet er gitt av to koordinater. Den ene koordinaten (N) angir posisjonen i retningen nord–sør, og den andre (Ø) angir posisjonen i retningen øst–vest.

For å kunne bekjempe en epidemi er det avgjørende å ha kunnskap om hvordan sykdommen sprer seg.

1. Lag en liste som beskriver ulike måter en sykdom kan spre seg på. Bruk gjerne konkrete sykdomseksempler.

2. Er det noen former for smitte som virker mer eller mindre sannsynlige ut fra kartet dere har satt sammen i del 1?

3. Hva slags tilleggsinformasjon trenger dere for å utelukke eller bekrefte at denne sykdommen sprer seg på en bestemt måte?

4. Regn ut gjennomsnittsposisjonen til dødsfallene. Hvor på kartet havner dere?

Bruk tilleggsopplysningene og vurder om dette kan bringe dere nærmere en løsning på hva som er årsaken til epidemien, og hvordan sykdommen sprer seg.

Tilleggsopplysninger

• På tidspunktet for epidemien var London verdens største by med over 2,6 millioner innbyggere. Befolkningstettheten i indre deler av London var 106 mennesker per dekar på det høyeste. Et dekar er en arealenhet som tilsvarer 1000 m².

• Tolv prosent av innbyggerne i Soho døde under epidemien. Det er to adresser som skiller seg ut i dødsstatistikken. Disse er markert med litt mørkere gråtone på kartet. I fattighuset (Work house) fikk 5 av 530 beboere sykdommen. Ingen av de 70 arbeiderne på bryggeriet (Brewery) fikk sykdommen. Bryggeriet var den nest største arbeidsgiveren i området.

• I løpet av de tre første døgnene av epidemien døde 130 personer i Soho. Dette førte til at de fleste innbyggerne flyktet ut av området. I ettertid er man enige om at dette kan ha bidratt til å begrense antallet som døde av epidemien.

• Sanitærforholdene var generelt dårlige på denne tida. Ekskrementer ble ofte tømt i en åpen kum som var gravd ut i kjelleren. Kloakken kunne tømmes i rør eller åpne grøfter som av og til rant over. Kloakken endte til slutt opp i Themsen.

• Sommeren 1858 fikk Themsen navnet The Great Stink. Denne sommeren luktet elva så ille at parlamentet ikke orket å avholde møte.

• En offiser som bodde flere kilometer fra Soho, døde av sykdommen dagen etter at han hadde spist ved en restaurant i nærheten av Broad Street. Offiseren var den eneste i sitt nabolag som fikk sykdommen.

• London var i rask vekst, og det fantes ingen overordnet plan for kloakk og vann. Den viktigste vannkilden var elva Themsen. Vannet ble fordelt i rør og kunne pumpes opp fra offentlige vannposter som var spredt rundt omkring i byen. Private brønner var et gode som var forbeholdt svært få. Fattighuset i Soho hadde privat brønn. Det samme hadde bryggeriet.

• De sorte, fylte sirklene på kartet viser de offentlige vannpostene i området.

• Mye tyder på at den første som døde av epidemien, var ei 5 måneder gammel jente. Familien bodde i Broad Street nr. 40, i et hus på hjørnet mot Cambridge Street. Da jenta fikk diaré, ble bleiene vasket. Vaskevannet ble tømt i en dårlig vedlikeholdt kloakk-kum i kjelleren.

• Et av de fremste symptomene på sykdommen er kraftig diaré.

Har dere funnet løsningen og årsaken til epidemien?

Ikke gå videre før dere har vurdert tilleggsinformasjonen grundig og gjort dere opp en mening om hva som kan ha forårsaket epidemien som herjet i Soho på 1800-tallet.

Er dere klare for fasiten? Nedenfor finner dere historien om epidemien som herjet i London august–september 1854 – en epidemi som bidro til å endre synet på hvordan sykdom oppstår og sprer seg.

Årsaken til epidemien

Epidemien dere har kartlagt, var en koleraepidemi som fant sted i august–september 1854.

Kolera skyldes en infeksjon med kolerabakterien Vibrio cholerae.

Bakterien spres primært gjennom vann eller mat som inneholder bakterien.

Bakterien formerer seg i tynntarmen og skiller ut stoffer som forårsaker voldsom diaré.

I ekstreme tilfeller kan offeret miste 30 prosent av kroppsvekta i løpet av noen timer.

Årsaken til epidemien i Soho var at vannposten i Broad Street var blitt forurenset med bakterien. Undersøkelser påviste lekkasjer fra en kloakk-kum som lå bare én meter fra vannposten.

John Snow – den første epidemiologen

John Snow var en lege som kartla dødsfallene og tegnet dem inn på et kart på samme måte som dere har gjort. Han regnes av mange som epidemiologiens far. Epidemiologi er et fagfelt som handler om å forstå utbredelsen av sykdommer.

Koleraepidemier hadde oppstått i London med jevne mellomrom siden 1830-tallet. Snow hadde utviklet en hypotese om at kolera skyldtes forurenset vann.

På denne tiden var legevitenskapen dominert av forestillingen om at kolera skyldtes miasmer (vond lukt). Ved hjelp av kartet og andre observasjoner fikk Snow overbevist myndighetene om å stenge vannposten i Broad Street. Etter dette døde epidemien ut.

Andre oppgaver

1. Kolerabakterien utviklet seg til å bli mer dødelig etter at den ankom de europeiske storbyene på 1800-tallet. Kan du forklare hvorfor?
   
   (Hint: Tenk deg at du er en kolerabakterie som kan «velge» mellom flere strategier. «Målet» er å bli den vanligste bakterietypen. Den ene strategien går ut på at du formerer deg sakte i tarmsystemet til verten din. Dette gjør at verten får et mildt sykdomsforløp (mildere diaré) og lever lenge. I hvilken type miljø er dette den beste strategien? Den andre strategien går ut på at du formerer deg hurtig i tarmsystemet til verten din. Dette forårsaker kraftig diaré som gjør at verten din dør i løpet av noen dager. I hvilken type miljø er dette den beste strategien?)

2. Kolerabakterien skiller ut et giftstoff i tarmkanalen. Giftstoffet gjør at transportkanaler for kloridioner i epitelcellene åpner seg. I utgangspunktet er konsentrasjonen av kloridioner høyere inne i epitelcellene enn utenfor. Forklar sammenhengen mellom virkemåten til giftstoffet og diarésymptomene til offeret.

3. Finn ut hvordan kolera behandles.

4. Figuren nedenfor viser hvordan forekomsten av kolera i London i 1849 endret seg med avstanden fra Themsen.

   1. Forklar resultatene i lys av miasmeteorien.

   2. Forklar resultatene i lys av det du nå vet om kolera og London på 1800-tallet.

Johnson, S. (2006). The Ghost Map: A Street, an Epidemic, and the Hidden Power of Urban Networks. Penguin.