Skip to content
Article

Sammendrag – vaksiner og antibiotika

Dette sammendraget gir deg oversikt over det viktigste fagstoffet i emnet om vaksiner og antibiotika.

Kroppens forsvar mot smitte

Alle organismer utsettes til enhver tid for ulike . Derfor har de utviklet et forsvar for å bekjempe patogene mikroorganismer:

  • Alle organismer har ulike barrierer som hindrer smittestoffer i å komme inn i kroppen. Dette kaller vi et uspesifikt forsvar.

  • har også et spesifikt forsvar som aktiveres hvis et smittestoff trenger gjennom barrierene i det uspesifikke forsvaret. Det spesifikke forsvaret bygger opp en hær av celler som gjenkjenner og angriper spesifikke mikroorganismer. Hver gang organismen gjennomgår en infeksjonssykdom, forsterkes det spesifikke forsvaret. Det gjør at det er rustet mot framtidige angrep. Når forsvaret "husker" et smittestoff, kalles det immunitet.

Medisiner mot smittsomme sykdommer

I tilfeller der kroppens eget forsvar ikke klarer å angripe raskt nok, kan det være behov for medisiner. Disse medisinene kan brukes til å forebygge og behandle virale og mikrobielle sykdommer:

  • antibiotika

  • vaksiner

  • antiviralia

Antibiotika mot mikrobielle sykdommer

Et jordbær med muggsopp og et utsnitt som zoomer inn på den mikroskopiske soppen Penicillium. Illustrasjonsfoto.
Jordbær dekket med muggsoppen Penicillium. Denne muggsoppen bidrar til at frukt råtner, samtidig som den produserer antibiotikumet penicillin. Image: Science Photo Library / CC BY-NC 4.0

Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av . Antibiotika brukes til forebygging og behandling av sykdommer forårsaket av bakterier, sopp og parasitter. De har ingen effekt på virus.

Virkemåte

Giftstoffene angriper strukturer eller mekanismer i prokaryote celler som ikke finnes i de eukaryote cellene. På den måten kan antibiotika skade eller drepe prokaryote organismer uten å påvirke vertsorganismen.

Ulike typer antibiotika

Smalspektrede antibiotika
er antibiotika som kan svekke eller drepe bare noen få arter av mikroorganismer.
Bredspektrede antibiotika
er antibiotika som svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig.

Antibiotika danner grunnlaget for vårt moderne helsevesen, men er også viktig for næringslivet og oppdrettsnæringen.

Antibiotikaresistens

Når populasjoner som er følsomme for antibiotika, blir utsatt for giftstoffet, vil de fleste dø, men ikke alle. De som overlever, vil ha ulike egenskaper som gjør at de ikke blir påvirket av antibiotika. De har utviklet motstandsdyktighet, såkalt antibiotikaresistens.

Illustrasjon som viser utviklinga av resistente bakterier ved bruk av antibiotika. Antibiotika dreper noen av bakteriene. De som ikke blir drept, er resistente og formerer seg videre, og det oppstår en antibiotikaresistent populasjon. Illustrasjon.
Image: Esseh / CC BY-SA 4.0

Konsekvenser av antibiotikaresistens

Siden prokaryote organismer deler seg svært raskt, kan nye generasjoner med antibiotikaresistens oppstå så raskt at andre organismer ikke rekker å utvikle forsvar mot dem. Da virker ikke lenger antibiotika, som i dag er vårt viktigste våpen mot patogene mikroorganismer.

Vaksiner mot virale og mikrobielle sykdommer

En vaksine er et medikament som inneholder en svekket utgave av eller deler av en mikroorganisme, og som brukes til å trene opp det spesifikke forsvaret.

Virkemåte

Det spesifikke forsvaret reagerer på en vaksine på samme måte som om organismen hadde blitt smittet av en fremmed mikroorganisme. Men angrepet på kroppen er svakere enn ved naturlig sykdom. Vaksinering gir immunitet uten at organismen først må bli syk.

Tre kropper med trinn mot immunitet. 1. Vaksinering: Antigen/fragment av en type mikroorganisme blir injisert. 2. B-lymfocytter binder seg til antigenet. 3. B- og T-hukommelsesceller blir dannet, og kroppen blir immun mot dette antigenet. Illustrasjon.
Image: Kristin Bøhle, Kjersti Eggen / CC BY-SA 4.0

Vaksiner kan brukes for å forebygge og hindre spredning av både virale og mikrobielle sykdommer hos virveldyr.

Vaksiner beskytter på både individ- og populasjonsnivå

Vaksiner gir direkte beskyttelse mot en spesifikk sykdom, men kan også forebygge spredning av smittsomme sykdommer i en populasjon – selv om ikke alle individene er vaksinert. Flokkimmunitet er viktig for å beskytte sårbare individer i en populasjon mot å bli syke.

Plansje som illustrerer smitte og flokkimmunitet. Illustrasjon.
Øverste del av figuren illustrerer hvordan syke eller smittede individer (røde) kan starte og føre videre et sykdomsutbrudd i en populasjon der ingen er immune mot sykdommen (grønne figurer). På figuren i midten er bare noen individer immune (blå). Da oppnår man ikke flokkimmunitet, og utbruddet kan utvikle seg til en epidemi. I den nederste delen er en så stor andel av populasjonen immun (blå) at populasjonen har oppnådd flokkimmunitet. Image: USAs nasjonale helseinstitutt, NIH / CC0

Reproduksjonstallet (R-tallet)

Reproduksjonstallet (R-tallet) er et mål på hvor raskt en sykdom sprer seg i en populasjon. R-tallet beskriver hvor mange andre individer ett individ i en populasjon i gjennomsnitt klarer å smitte.

Plansje som viser hvor mange personer en smittet person smitter når reproduksjonstallet er 2 (to personer som hver smitter to nye personer), og når det er 3 (tre personer som hver smitter tre nye personer). Illustrasjon.
Et reproduksjonstall på R = 2 vil si at hver smitteførende person i gjennomsnitt smitter to nye individer. Hver av disse personene vil igjen smitte to nye individer. Kan du forklare betydningen av R = 3? Image: Camilla Øvstebø / CC BY-NC-SA 4.0

Sammenlikning av medisiner mot smittsomme sykdommer

Sammenlikning av antibiotka, vaksiner og antiviralia

Antibiotika

Vaksine

Antiviralia

Nivå

IndividIndivid og populasjonIndivid

Bruksområde

BehandlingForebygging Behandling

Sykdomstype

Mikrobielle sykdommerVirale og mikrobielle sykdommerVirale sykdommer

Smittestoff

Bakterier, sopp og parasitter (prokaryote celler)Virus, bakterier, sopp og parasitterVirus

Virkemåte

Skader eller dreper prokaryote celler uten å påvirke eukaryote celler Forsterker kroppens eget immunforsvar
(det spesifikke immunforsvaret) 		Hindrer virus i å komme inn i eller formere seg i en vertsorganisme

Vertsorganismer

Eukaryote organismer Virveldyr I utgangspunktet alle levende organismer

Utbredelse

Svært mye brukt, flere steder overforbruk Spesielt mye brukt i land med høy levestandard og god økonomiMindre utbredt enn vaksiner og antibiotika

Utfordringer

ResistensutviklingDyrt og tidkrevende å utvikle, vaksinemotstand i befolkningenFinne giftstoffer som virker mot virus og ikke påvirker vertsorganismen