Skip to content
Article

Sammendrag – celledeling

Dette sammendraget gir deg oversikt over det viktigste fagstoffet i emnet celledeling.
Avlange strukturer plassert i midten av en celle. Strukturene holdes fast av tråder. Mikroskopbilde.
Mikroskopbilde av en epitelcelle under metafasen i celledeling. Søsterkromatidene er farget blå og plassert midt i cellen. Grønne spindeltråder er festet til sentromeren på hvert søsterkromatid. Image: Science Photo Library / CC BY-NC-SA 4.0

Livet til en celle

Cellens livssyklus beskriver livet til en celle – fra den blir til, og fram til den selv er klar for reproduksjon ved celledeling.

Cellens livssyklus har to hovedfaser:

De ulike fasene i livssyklusen til en celle. Illustrasjon.
Image: Filmkonsulentene / CC BY-SA 4.0

  • Interfasen – hvor cellen vokser og forbereder seg på celledeling ved å kopiere sitt genetiske arvestoff.

  • Delingsfasen – hvor cellen fordeler de kopierte organellene og arvestoffet til hver sin cellehalvdel gjennom celledeling, og splitter cellen til to nye celler ved cytokinese.

Celledeling – én blir til to

Det er to typer celledeling: mitose og meiose.

Mitose – vanlig celledeling

Mitose er når én celle deler seg og blir til to helt identiske celler.

  • Encellede organismer bruker mitose til å formere seg.

  • Hos flercellede organismer foregår mitose til enhver tid i hele kroppen og gjennom hele livet. De nye cellene som dannes, skal gi vekst og erstatte celler som er skadet eller utslitt.

  • Hos mennesker inneholder dattercellene 46 kromosomer.

Kollasj av celledeling ved mitose, steg for steg. Illustrasjon.
Celledeling ved mitose. Image: Filmkonsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Meiose – dannelse av kjønnsceller

Meiose er nødvendig for dannelse av kjønnsceller, altså eggceller og sædceller, og skjer bare i spesielle celler.

  • Kjønnsceller inneholder bare halvparten så mange kromosomer som vanlige celler. Hos mennesker inneholder kjønnscellene 23 kromosomer.

  • Cellen som skal bli til en kjønnscelle, må derfor dele seg to ganger.

  • På grunn av overkryssing og den tilfeldige fordelingen av homologe kromosomer er hver kjønnscelle unik.

  • Kjønnsceller deler seg ikke videre.

Kollasj av celledeling ved meiose, steg for steg. Illustrasjon.
Celledeling ved meiose. Image: Filmkonsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Regulering av livssyklusen til en celle

Når og hvor ofte en celle skal dele seg, blir regulert av cellens eget kontrollsystem.

  • Kontrollsystemet består av ulike sjekkpunkt i alle faser av cellens livssyklus.

  • Mengden kontrollproteiner og signalmolekyler i miljøet rundt cellen avgjør om cellen kan passere et sjekkpunkt eller ikke.

  • Kontrollen skal hindre at defekte celler deler seg.

  • Kreft er ukontrollert celledeling.

Rumpetroll. Foto.
Apoptose styrer prosessen når rumpetrollene mister halen sin. Image: Bjørn Rørslett / CC BY-NC-SA 4.0

Livets siste fase

Det finnes to typer celledød:

Et sår med gulgrønn verk og rød hud rundt. Foto.
Flere celler har blitt ødelagt på grunn av en ytre påvirkning: nekrose. Immunforsvaret fjerner ødelagte celler. Image: Science Photo Library / CC BY-NC-SA 4.0

  • Apoptose (programmert celledød): Cellen setter selv i gang mekanismer som gjør at cellen dør. Dette er en viktig del av vekst og utvikling hos flercellede organismer.

  • Nekrose (tilfeldig celledød): Cellen blir utsatt for ulike skader, og cellemembranen blir ødelagt. Immunforsvaret til organismen blir informert og fjerner ødelagte celler.