Skip to content
Article

Naturens egenverdi

At naturen har egenverdi, vil si at den har en verdi i seg selv, uavhengig av hvor nyttig eller unyttig den måtte være for oss mennesker.

Hva betyr «naturens egenverdi»?

Naturens egenverdi betyr at organismene har en verdi i seg selv, bare ved å eksistere. De er et resultat av tilpasning og utvikling over tid (evolusjon), og de er en del av et innfløkt samspill med de biotiske og abiotiske faktorene. Uavhengig av hvor nyttig en organisme er i et økosystem eller i en økonomisk sammenheng, har organismene en verdi i seg selv. Dette synet innebærer at alle livsformer har rett til å eksistere, og at vi mennesker ikke har rett til å utrydde arter.

Å erkjenne naturens egenverdi innebærer en aksept av at naturen innehar ideelle rettigheter, dvs. et vern mot krenkelser, herunder at andre livsformer, uavhengig av om de er til nytte for menneskene har en selvfølgelig rett til å eksistere. I dette ligger det også et element av respekt for samspillet i naturen, et samspill der de biotiske og abiotiske elementene sammen utgjør den komplekse og «finmaskede» veven som naturen består i.
Biomangfoldutvalget (2004)

Mennesket og naturen opp gjennom historien

Menneskets syn på natur har endret seg med tiden. Filosofi, religion og naturvitenskap har i ulik grad satt sitt preg på dette synet.

Antikken – mennesket over naturen

I antikken (cirka år 1000 fvt.–500 evt.) var det i vestlig kultur vanlig å se på mennesket som overordnet naturen, og å mene at naturen og andre arter var å betrakte som instrumenter for å dekke menneskelige behov. Naturen var til glede og nytte for mennesket, som var i sentrum. Filosofen Descartes var blant dem som argumentere sterkest for et tydelig skille mellom mennesker og dyr.

Darwinismen – mennesket som del av mangfoldet

Med Darwins teorier om evolusjon fra 1850-tallet skjønte man at alle organismer er utviklet fra et felles opphav, og at alle organismer er i slekt. Mennesket stod ikke lenger i en særstilling, skapt i Guds bilde og satt til å forvalte jorda, det var bare en del av historien om det biologiske mangfoldet.

Biosentrisme – alle skapninger like mye verdt

Allerede på 1800-tallet dukket begrepet biosentrisme opp: Alle levende skapninger er like mye verdt, uavhengig av verdien de har for oss mennesker. En bendelorm har dermed like stor rett til å eksistere som en panda, et menneske eller en hestehov. Det motsatte er et syn som setter oss mennesker og våre behov i sentrum: antroposentrisme.

Dypøkologi – naturen har en verdi i seg selv

Den norske filosofen Arne Næss’ dypøkologi er en type livssyn der naturens iboende verdi står sentralt. Dypøkologien argumenterer for å ta vare på naturen for dens egen skyld. Dette synet finner vi igjen i Konvensjonen om biologisk mangfold, en avtale som pålegger land å ta vare på naturmangfoldet i verden.

Konvensjonen om biologisk mangfold

Natursyn i dagens samfunn

Mange vil hevde at det er det antroposentriske synet på natur som er det vanligste i samfunnet vårt i dag. Så lenge naturen er nyttig for oss, er det lett å være enig i at vi skal ta vare på den. Det er verre å argumentere for naturvern når naturen «står der til ingen nytte», eller når den er til ulempe for oss.

Related content

Kilder

Bjærke, M.R. (2018, 15. mars). Hvor ble det av naturens egenverdi? Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/essay/2018/03/15/hvor-ble-det-av-naturens-egenverdi/

FN. (2020, 22. desember). Konvensjonen om biologisk mangfold. Hentet fra https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/konvensjon-om-biologisk-mangfold

NOU 2004: 28. (2004). Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold – (naturmangfoldloven). Klima- og miljøverndepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-28/id388846/