Hovedkortet

Datamaskinens hovedkort er laget for å fungere sammen med prosessorer fra en prosessorgenerasjon fra en av de store leverandørene Intel eller AMD. Skal du bygge deg din egen stasjonære datamaskin, må du derfor finne et hovedkort som støtter den prosessoren du tenker å bruke.

Moderne prosessorer har innebygde I/O-kontroller (brikkesett) for raske enheter. Dette brikkesettet får kontakt med enheter på hovedkortet som arbeidsminne (RAM), PCI Express-porter og M.2-porter direkte. Langsommere enheter som lydkort, nettverkskort, SATA-porter og UEFI er tilkoblet et brikkesett som er innebygget i hovedkortet. Dette brikkesettet er videre tilkoblet prosessorens brikkesett.

I stasjonære datamaskiner har hovedkortet som oftest en standardisert størrelse, for eksempel ATX, Micro-ATX og Mini-ITX. Komponentenes plassering er ofte lik fra hovedkort til hovedkort. Dette gjør det lett å finne fram på hovedkortet.

I bærbare datamaskiner har hovedkortet som oftest en unik størrelse og fasong. Komponentene kan også være plassert veldig forskjellig fra modell til modell.

For å gjøre bærbare datamaskiner mindre og lettere er hovedkortet ofte mer tettpakket og har færre muligheter for ekspansjon enn hovedkort for stasjonær PC.

Ofte er det eneste som kan oppgraderes på en bærbar PC arbeidsminne (RAM) og lagringsenhet (via SATA eller M.2).

En viktig oppgave for hovedkortet er å levere strøm til tilkoblede enheter. Hovedkortet får inn strøm fra strømforsyningen og omformer den til de spenningene som de forskjellige komponentene trenger.

Eksempel på enheter som får strøm via hovedkortet er

• prosessoren
• arbeidsminne (RAM)
• brikkesett
• M.2-lagringsenheter
• brikker på hovedkortet, for eksempel nettverkskontroller og USB-kontroller
• BIOS/UEFI-brikke
• vifte til prosessoren, brikkesett og kabinett
• strøm til enheter som er tilkoblet via USB-kontakt

• strøm til PCI

  Express

  -portene (skjermkort må ofte ha ekstra strøm via en egen plugg i tillegg til strømmen den får fra hovedkortet)

I bærbare datamaskiner gis også strøm til SATA-enheter som harddisker via hovedkortet. I stasjonære datamaskiner får disse strøm direkte fra hovedkortet.

Hovedkortet har en spesiell brikke/ integrert krets som brukes for å holde orden på innstillinger knyttet til hovedkortet, og som har hovedansvaret ved oppstart av datamaskinen.

Denne brikken starter opp først og gjør testing av arbeidsminne og tilkoblede enheter før prosessoren får ta over. UEFI/BIOS jobber tett med prosessoren og gir den beskjed om hvor operativsystemet skal lastes fra og informasjon om hovedkortet og tilstanden til de forskjellige komponentene.

Tidligere ble det brukt en brikke kalt Basic Input / Output System (BIOS) for å gjøre disse oppgavene. BIOS hadde begrenset funksjonalitet og hadde et gammeldags, tekstbasert brukergrensesnitt.

I nyere datamaskiner brukes Unified Extensible Firmware Interface (UEFI) i stedet for BIOS. Dette er en videreutvikling med oppdatert brukergrensesnitt og mye mer funksjonalitet enn forgjengeren.

En del nye hovedkort støtter faktisk oppstart av maskinen og tilgang til UEFI selv om maskinen ikke har installert prosessor. Dette kan være nyttig hvis hovedkortet må ha programvareoppdateringer for å støtte en ny prosessor.

Det er fremdeles en del maskiner med BIOS i bruk, men overgangen er til UEFI er godt på vei og vil ta over i løpet av få år.