Viktig å høre til

Barn får trening i å leve og arbeide sammen når de deltar i grupper. Evnen til å tenke og resonnere utvikler seg fortere, og de tilegner seg den sosiale kompetansen som er nødvendig for å delta i samfunnslivet senere.

I grupper lærer barna å forstå andre menneskers tanker og følelser og å akseptere korreksjoner. De lærer å fremme egne ønsker og behov, samtidig som de erfarer at de ikke er alene og ikke alltid kan få viljen sin.

Det å kunne oppføre seg slik at man blir likt og akseptert av andre barn, er dessuten viktig for selvbildet. Det gir barnet en bekreftelse på at det er verdt noe. Denne opplevelsen tar vi med oss videre. Den gir trygghet og selvtillit, og vi takler motgang bedre senere i livet.

Men det kan være en skummel prosess. Ikke alle barn får være med på leken. Det å ikke ha venner eller bli avvist av andre barn i barnehagen, i skolen eller i fritidsklubben, kan sette varige spor. Vi kan lett få en negativ innstilling til omgivelsene og miste troen på oss selv.

Barn flest trives i lag med andre barn. De er gjensidig opptatt av hverandre og vil gjerne leke sammen. Et blikk, et smil eller et nikk er vanligvis nok, så er leken i gang.

Når to eller flere barn har funnet hverandre og er godt i gang med en aktivitet, kan det være vanskelig for andre barn å få være med.

Barna som blir stående utenfor, forsøker på forskjellige måter å bli tatt med i leken. Hvis de ikke lykkes i et forsøk, prøver de som regel igjen med en ny strategi. Som oftest går de varsomt fram.

Ifølge forskning på små barns atferd mislykkes barna i de fleste forsøk på å få innpass i en lekegruppe som alt er etablert. De gangene de utenforstående lykkes, skyldes det at de har benyttet forsiktige strategier som parallell-lek og etablering av ny lek. Slike tilnærmingsmåter blir ikke sett på som innblanding.

Når barna blir eldre, bytter de leken ut med andre aktiviteter. Men strategiene for å påvirke og bli innlemmet i nye grupper er grovt sett de samme.

På mange måter er en gruppe med barn et samfunn i miniatyr. Alle mekanismene som barna erfarer her, møter de igjen i andre grupper i ungdommen og i voksen alder.

Vi identifiserer oss med de andre i gjengen, føler lojalitet til fellesskapet og ønsker å være som de andre. Vi vil kle oss på samme måte, digge den samme musikken og dyrke de samme interessene.