Grupper på arbeidsplassen

I yrker innenfor helse-og oppvekstsektoren er samarbeid i grupper en vanlig arbeidsform.

• I barnehagen samarbeider barne- og ungdomsarbeidere og førskolelærere tett og utgjør ei gruppe med felles mål, men ulike kompetanseområder.
• I ambulansen samarbeider ambulansearbeidere med leger eller sykepleiere for å gi pasienten best mulig hjelp.
• På legekontoret samarbeider helsesekretærene med leger og sykepleiere.
  Lignende eksempler vil du finne innenfor de fleste yrker. Les mer om dette under tverrfaglig samarbeid.

I noen sammenhenger kalles gruppearbeid for teamarbeid. Det er avgjørende at du som fagarbeider kan samarbeide med ulike mennesker i ulike grupper for å få jobben gjort. I noen situasjoner er det mest naturlig at du samarbeider med andre som har den samme kompetansen som du selv har, mens andre arbeidsoppgaver er så sammensatt at de krever at mennesker med ulik kompetanse samarbeider. For at samarbeidet skal fungere, kreves det grupper som fungerer godt.

Ut fra de opplevelsene du har til nå, kjenner du sikkert til at det å komme inn i ei gruppe kan oppleves svært forskjellig. I enkelte grupper føler du deg som en av gruppa forholdsvis raskt, mens du i andre grupper bruker lang tid på å finne din plass.

Det å bli et fullverdig medlem av gruppa krever at du er åpen, spørrende og interessert. Det krever også at gruppa du skal inn i, er villig til å slippe deg inn, at de gir deg tid og hjelp til å finne din plass i gruppa.

Når du skal begynne på en ny arbeidsplass, er det mye du må lære og sette deg inn i før du kan kalle deg et fullverdig medlem av gruppa. Under finner du et eksempel som kan vise dette.

Eksempelet Alfon

Da Alfon var elev på helse- og oppvekstfag, valgte han et sykehjem som opplæringsplass i yrkesfaglig fordypning. Første dag på jobb var skummel. Han kjente ingen, husket ikke navnet på verken brukere eller ansatte. Etter noen uker kjente han navnet på flere av brukerne og et par av de ansatte, men han følte seg fortsatt litt "på besøk".

Da Alfon hadde hatt yrkesfaglig fordypning i to år, syntes han på mange måter at han var en del av gruppa, men det var fortsatt slik at han gjorde det han ble bedt om og sjelden deltok i avgjørelser som ble tatt.

Alfon var heldig å få læretid på samme sykehjem, og i løpet av den tiden han var der, ble han stadig mer trygg i gruppa, både blant ansatte og brukere. Han sa etter hvert fra om ting han var uenig i, ble lyttet til, han diskuterte og ble tatt med på råd. Han lærte seg også hva som var saksgang, og hva som var hans rolle.

Så en dag, kanskje i slutten av læretiden, eller kanskje seinere, følte han seg som et fullverdig medlem av gruppa. Han var helsefagarbeideren på Steine sykehjem.