Prinsippet om offentlig innsyn er grunnlovfestet. Hovedregelen er at alle kan kreve innsyn i saksdokumenter og journaler i offentlig virksomhet.
Se videoen fra Norsk Presseforbund, og/eller les sammendraget under videoen, og svar deretter på spørsmålene.
Innholdssammendrag
Vegard Venli, en av Norges fremste innsynsjournalister, og Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund, snakker om offentlighetsloven. De presenterer fire eksempler på mediesaker der journalistene har brukt offentlig tilgjengelige dokumenter som informasjonskilder.
Hvorfor be om innsyn?
Vegard Venli nevner to grunner til at det er viktig å bruke tid på å lese denne typen dokumenter:
Et mer "egoistisk" argument: Det å be om innsyn gir helt enkelt veldig mange gode saker. Dette er en stor fordel for en journalist, samme om en jobber i ei større avis eller i ei lokalavis.
Et etisk argument: Journalister har et ansvar for å informere om det som skjer i samfunnet og for å avsløre kritikkverdige forhold. Innsyn i dokumenter hjelper dem å gjøre denne jobben.
Å bruke dokumenter en har fått innsyn i, gir et annet utgangspunkt for arbeidet med en sak enn å gå på pressekonferanser eller intervjue personer og så rapportere det som ble sagt. Hvis en starter med å lese dokumenter, ser en hva som faktisk er dokumentert før en stiller spørsmål i et intervju.
Hvordan be om innsyn?
Strengt tatt skal det være tilstrekkelig å spørre, det vil si be om innsyn med hjemmel i offentlighetsloven. I enkelte tilfeller kan opplysninger i dokumenter sladdes, men det gjelder bare personsensitive og taushetsbelagte opplysninger. Alt annet skal en som hovedregel få innsyn i.
Eksempel 1: Importsmitte under koronapandemien
Aftenposten laget i desember 2020 en omfattende sak om importsmitte. Denne smitten var en viktig årsak til den andre koronabølgen i Norge. Norge var nedstengt ellers, men utenlandske arbeidstakere fikk reise inn og ut, og arbeide i karantenetida. Journalistene undersøkte hvorfor regjeringen vedtok dette unntaket fra karantenereglene til tross for at helsemyndighetene hadde advart mot å gjøre unntak. Kildene journalistene brukte, var
en SMS-utveksling mellom statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet og Knut Erling Sunde, en av Norges mektigste industrilobbyister
innsyn i mobiltrafikk- og flytrafikkdata for å få fakta om antall polakker og litauere som oppholdt seg i Norge høsten 2020
offisielle smittetall i perioden for Norge, Polen og Litauen
Aftenpostens artikkel om importsmitte
Eksempel 2: Hvorfor langt færre bekymringsmeldinger?
Antall bekymringsmeldinger fra helsesykepleierne i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene ble nesten halvert da regjeringen i mars 2020 satte helsesykepleierne til å drive smittevernsarbeid. Spørsmålet journalistene da stilte seg, var: Er det sannsynlig at utsatte barn og unge plutselig fikk færre problemer, eller er det mer sannsynlig at mange problemer ikke ble fanget opp og registrert fordi helsesykepleierne ikke var til stede for å hjelpe?
Her fikk journalistene blant annet innsyn i bekymringsmeldinger for perioden 1. mars til 1. mai 2020.
Eksempel 3: Omfattende brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune, en av landets største arbeidsgivere
For å avdekke hvor mange brudd på arbeidsmiljøloven det faktisk var snakk om, ba journalistene om innsyn hos kommunen. De spurte hver enkelt etat om antall rapporterte brudd. Medieoppslagene resulterte i at forholdene ble gransket av Arbeidstilsynet og av kontrollutvalget i kommunen. I tillegg bestilte byrådslederen i Oslo en egen undersøkelse.
Eksempel 4: Sladding av opplysninger som ikke var taushetsbelagte
En journalist i avisa Nidaros skulle undersøke en klagesak fra en familie i Trondheim. Saken gjaldt skolemiljøforhold.
Journalisten fikk innsyn i dokumenter fra Statsforvalteren i Trøndelag, men det viste seg at mye av teksten var sladdet. Da journalisten fikk sett dokumentene i originalversjon uten sladding, oppdaget han at de som hadde gått gjennom dokumentene før utlevering, ikke bare hadde sladdet taushetsbelagte opplysninger, men også kritikk fra klagerne mot saksbehandlingen og mot Statsforvalteren. Dette var ikke opplysninger som faller inn under taushetsplikten.
Avsløringen førte til at det ble tatt grep for å bedre rutinene og sikre at ikke annet enn det loven tilsier, blir sladdet i dokumenter noen krever innsyn i.
Jobb gjerne sammen i mindre grupper, og ta notater.
Journalister er de hyppigste brukerne av retten til offentlig innsyn. Hvorfor er det viktig at journalister har en lovfestet rett til offentlig innsyn?
Hvordan kan en journalist gå fram for å få innsyn i offentlige dokumenter?
På hvilken måte kan offentlighetsloven forhindre maktmisbruk og urett?
På hvilken måte kan offentlig innsyn styrke tilliten til myndighetene og føre til at flere deltar i den offentlige debatten?
Videoen fra Norsk Presseforbund setter søkelyset på flere saker som er basert på at journalisten har fått innsyn. (Sakene er også omtalt i sammendraget). Ta for dere én av disse sakene og finn ut:
Offentlighetsloven inneholder også bestemmelser om unntak fra retten til innsyn. Les om disse unntakene på nettsidene til Lovdata: offentlighetsloven §§ 13 til 27
Lag ei punktliste der du presenterer de viktigste unntakene.
Mange gode journalistiske saker ligger i skjæringspunktet mellom offentlighetsloven og unntak fra innsynsretten – hvorfor det, tror du?
Vil du lære mer om innsynsrett for journalister? Sindre Granly Meldalen og Vegard Venli har laget flere videoer om temaet. Du finner dem på nettsidene til Norsk Presseforbund:
