På jobb som gravejournalist
Her er tre oppgaver om undersøkende arbeidsmetoder i journalistikk.
I den første oppgaven skal du grave fram personopplysninger på nett og i sosiale medier.
I de andre oppgavene skal du oppdage og vurdere hvordan profesjonelle journalister jobber fram saker ved hjelp av systematisk kildearbeid.
I den tredje oppgaven skal du undersøke kildebruken i dokumentaren "Drapet i akebakken" fra NRK Brennpunkt.
Velg en person som klassen vil finne ut mer om! Søk på nett og i sosiale medier for å grave fram flest mulige opplysninger om ham eller henne. Hvem er best i klassen på journalistisk research?
A) Finn en felles person
Bestem dere for en person som dere vil lære mer om. Alle i klassen skal finne informasjon om samme person. Personen kan være en dere kjenner fra før, eller en ukjent.
Kanskje dere skal i gang med et prosjekt, og vil vite mer om noen i den forbindelse?
Obs! Hvis dere vil undersøke en dere kjenner, sørg for å få samtykke fra han eller henne før dere setter i gang. Å ivareta etiske retningslinjer og holde dere innenfor lovverket, er en del av oppdraget. Opplysninger om kilden skal behandles med respekt, så vær varsom med informasjonen dere sprer. Det kan hende at dere ikke skal dele videre alt dere finner ut om personen.
B) Søk på nett og i sosiale medier
Alle i klassen gjør individuelle undersøkelser om personen. Opprett et eget dokument der du samler informasjonen og systematiserer søkene. Gjør søk på nett og i sosiale mediekanaler.
Tips til kildesøk i sosiale medier
Hanne Louise Åkernes er journalist i Bergens Tidende og deler konkrete tips til hvordan grave fram informasjon om andre på Elevkanalens nettside. Hun finner personopplysninger blant annet gjennom å bruke Facebook Graph Search. (Husk å bytte språk til US English for at Facebook Graph Search skal fungere.)
Elevkanalen: Hanne Louises graveskole
C) Del funnene i klassen
Fortell om personopplysningene du har fått tak i til de andre i klassen. Sammenlign resultater.
Vær gjerne kritiske til det dere har funnet ut. Vurder informasjonens troverdighet, og diskuter hvilke søk som har gitt best informasjon. Sjekk at alle har gjort søk som er godt innenfor etiske retningslinjer og regler.
Oppsummer til slutt: Hvem i klassen fant ut mest, godt innenfor etiske retningslinjer og regelverk? Stem, og avgjør hvem som vinner tittelen "klassens gravejournalist"!
I undersøkende journalistikk er det god praksis å dokumentere kildearbeidet i idéutviklingen.
Hvert år leverer journalister grundige metoderapporter til Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) for å dokumentere arbeidsprosessene sine.
Formålet med rapportene er blant annet å vise fram hvordan du kan jobbe med kildearbeid for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet.
A) Utforsk SKUP-rapporter
Gå inn på SKUPs nettside og utforsk metoderapportene til ulike journalister. Finner du dokumentasjon og beskrivelser av hvordan de jobber med kildearbeidet? Hvordan jobber de med å systematisere funnene?
Forslag: les metoderapporten "Forfulgt"
I august 2020 publiserte Adresseavisen saken "Forfulgt" om en mann som terroriserte kvinner via sosiale medier.
I metoderapporten kan du lese hvordan Elise Rønningen, Toini Thanem, Jonas Nilsson, Therese Sanne og Jonas Alsaker Vikan jobbet med kildearbeidet og kartleggingen av mannens bevegelser.
SKUP: Metoderapporten til "Forfulgt"
Du kan lese den ferdige saken ved å trykke på lenka under.
Artikkel, Adresseavisen: Forfulgt
B) Studer en SKUP-rapport
Velg en metoderapport fra nettsiden til SKUP, og svar utfyllende på disse spørsmålene:
Hvordan har journalistene arbeidet systematisk med kilder?
Hvorfor var det viktig å undersøke saken?
Hva tenker du nå om arbeidet ditt med å grave fram personopplysninger i oppgave 1? Vurder i hvilken grad du klarte å ta gode valg og opptre hensynsfullt i kildearbeidet.
I 1994 fikk tre små barn skylda for å ha tatt livet av en jevnaldrende jente i en akebakke. NRK Brennpunkt har laget en dokumentarserie på fire episoder for å prøve å kartlegge hva som egentlig skjedde. Se hele eller deler av serien, og reflekter rundt følgende:
Hvilke kilder har redaksjonen i Brennpunkt brukt for å prøve å forstå hendelsesforløpet på ulykkesdagen?
Hvordan har Brennpunkt jobbet systematisk med kildearbeidet?
Hvor troverdige er kildene? Er noen mer troverdige enn andre? Hva gjør en kilde troverdig?
Hvor troverdig er Brennpunkt-redaksjonen? Hva tenker du om deres arbeidsmetoder? Hva tenker du om formidlingen? ( For eksempel bruken av fortellergrep, virkemidler, dramaturgi og så videre.)
Hva tenker du om skyldspørsmålet? Gir dokumentarserien et svar på om det var barna som mishandlet venninnen til døde?