Teorier om interkulturell kommunikasjon
Kultur er et komplekst begrep, og innholdet i begrepet har forandret seg i takt med hvordan samfunnet har endret seg. Globaliseringsprosessen og ny kommunikasjonsteknologi har ført til store endringer i hvordan vi forholder oss til hverandre. Kolonitida førte til at ulike kulturer kom i kontakt med hverandre, men i et ujevnt maktforhold der den vestlige kulturen dominerte og undertrykte de koloniserte kulturene. I dag kommer de fleste mennesker på kloden i kontakt med svært mange ulike kulturelle impulser, gjennom internett, reiser og innvandring.
Gjennom kulturell kontakt får vi nye kulturelle elementer fra andre kulturelle fellesskap, noe som har pågått så lenge mennesker har flyttet på seg. Hybridisering er et begrep som beskriver denne blandingen og tilpasningen av kultur.
Interkulturell kommunikasjon
Begrepet interkulturell kommunikasjon beskriver kommunikasjon mellom aktører som har ulike kulturelle ståsteder. Mens dette tidligere handlet om hvordan vi kan møte mennesker i "fremmede" kulturer, er det i dag like viktig å forstå hvordan mennesker i samme samfunn kan leve og forstå hverandre i et mer likeverdig samspill.
Her skal vi bli kjent med ulike analysemodeller som bygger på disse to ulike perspektivene på interkulturell kommunikasjon.
Tenk over / diskuter
I hvilke situasjoner i arbeidslivet tror du at du kan få bruk for kunnskap om interkulturell kommunikasjon?
Det finnes flere modeller som beskriver kulturforskjeller. Flere av disse er nyttige når du skal analysere kultur og kommunikasjon.
Kulturfiltermodellen
Denne modellen ble utviklet av Øyvind Dahl og bygger på prosessmodellen for kommunikasjon. Den prøver å vise hvordan bakgrunn, erfaring og kulturelle faktorer danner et slags filter som påvirker hvordan vi innkoder og avkoder meldinger. Hvis avsender og mottaker har svært ulik kulturell bakgrunn, vil dette gjøre at den intenderte betydningen i en melding ikke er helt lik den mottatte betydningen. Det er viktig å ikke se på kulturfiltrene som noe altfor statisk, men noe som kan romme et dynamisk kulturbegrep.
Hofstedes kulturdimensjoner
Hofstedes kulturdimensjoner er en modell som kan brukes for å si hva som preger kulturbakgrunnen til partene i interkulturell kommunikasjon. Du kan lese om disse dimensjonene i artikkelen "Kulturelle verdier i kommunikasjonen" og artikkelen "Kulturelle dimensjoner: individualisme vs. kollektivisme".
Isfjell-modellen
Denne modellen peker på at kultur består av både synlige og de usynlige aspekter. Det var sosialantropologen Edward T. Hall som stod bak modellen, som deler kultur inn i et overflatenivå og et skjult nivå.
Overflatenivået av en kultur er de synlige og eksplisitt uttalte elementene som preger kulturen, og som deltakerne i en kultur kan beskrive for deg hvis du spør. Hvis du gjør noe som kommer i konflikt med kulturelle koder på dette nivået, vil du få klar beskjed om det. Men på samme måte som med isfjell, utgjør de synlige delene av kulturen en mindre andel enn de usynlige.
Under overflaten har vi de ubevisste aspektene av kulturen, det som definerer hva som blir sett på som normalt. Du vil få reaksjoner hvis du bryter med det normale, selv om reglene som definerer dette, ikke er eksplisitte. Her ligger også de mest dyptliggende kulturelle elementene som verdier, virkelighetsforståelse og verdensbilde. Dette danner grunnlaget som de andre nivåene hviler på. Å forstå kulturelle forskjeller på dette nivået kan være svært viktig for å unngå misforståelser i interkulturell kommunikasjon.
En annen innfallsvinkel til analyse av interkulturell kommunikasjon bygger på hermeneutikken, som er ei teoretisk grein som er opptatt av fortolkning. Fokuset ligger ikke på kulturforskjeller, men på hva som skjer med aktørene i selve forståelse- og fortolkningsprosessen. Filosofen Hans-Georg Gadamers begrep forståelseshorisonter er helt sentralt i denne modellen. Det innebærer de ubevisste holdningene og oppfatningene som du har på et gitt tidspunkt, som individ og som arvtaker av nasjonale og kulturelle kunnskapsformer og tradisjoner.
Denne horisonten utgjør det ståstedet du har i møte med et budskap, og den former hvordan du fortolker og forstår budskapet. Men alt du møter på denne måten, blir deretter en del av forståelseshorisonten din, slik at denne hele tida er i utvikling.
Hvordan bruke dette perspektivet i en analyse?
Kommunikasjonsforsker Iben Jensen ser på interkulturell kommunikasjon som en kontinuerlig prosess mellom parter som forstår seg selv som kulturelt forskjellige (Jensen, 2004). For å analysere interkulturell kommunikasjon må du utforske partenes forståelseshorisont, eller erfaringsposisjoner, som hun kaller det, i tillegg til partenes ulike kulturelle presupposisjoner og kulturelle selvforståelse. Disse begrepene kommer fra Jensens analysemodell:
Erfaringsposisjonen din er altså ståstedet ditt i kommunikasjonen. Den er basert på dine individuelle erfaringer, men den er farget av den sosiale og kulturelle posisjonen din. Kjønn, alder, oppvekst og klasse vil prege erfaringene dine. I en analyse er det derfor relevant å se etter hvilke erfaringer partene uttrykker, og hvordan erfaringsposisjonene påvirker hvordan de fortolker budskapene som kommuniseres. Vi må også spørre hvordan erfaringsposisjonen påvirker hvordan partene forholder seg til kulturen, som utenfor eller innenfor.
Begrepet kulturell presupposisjon beskriver følelser, holdninger og oppfatninger vi har om "de andre", de som ikke er en del av det kulturelle fellesskapet vi føler tilhørighet til. Jensen bruker også diskursbegrepet, og hun sier at de kulturelle presupposisjonene er konkrete ytringer av diskurser som styrer kategoriseringen og representasjonen av grupper i et samfunn. I en analyse er det da relevant å spørre om hvordan "de andre" blir beskrevet i kommunikasjonen.
Kulturell selvforståelse handler om å analysere hvordan partene forstår kulturelle fellesskap som de selv er en del av. Hvilke kulturelle fellesskap identifiserer deltakerne seg med? Hvordan er den kulturelle identiteten i relasjon til "de andre"? Ligger det en idealisering av egen kultur i nedvurderingen av "de andres" kultur?
Begrepet kulturelle fikseringspunkter beskriver temaer som får et spesielt fokus i kommunikasjonen mellom mennesker som opplever at de har ulik kulturell tilhørighet. Dette er temaer som begge identifiserer seg med, som kan vekke sterke følelser, og som de posisjonerer seg ulikt i forhold til.
Tenk over / diskuter
Hva tenker du er styrker og svakheter ved de to ulike perspektivene på interkulturell kommunikasjon?
Bhabha, H. (1994) The Location of Culture. New York: Routledge.
Cardon, P. W. (2008). A Critique of Hall's Contexting Model: A Meta-Analysis of Literature on Intercultural Business and Technical Communication. Journal of Business and Technical Communication. https://www.researchgate.net/publication/240709593_A_Critique_of_Hall's_Contexting_ModelA_Meta-Analysis_of_Literature_on_Intercultural_Business_and_Technical_Communication
Dahl, Ø. (2009). Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Gyldendal Akademisk.
Jandt, F. E. (2017). An Introduction to Intercultural Communication Identities in a Global Communication. (9. utg.). Sage.
Jensen, I. (2004). The Practice of Intercultural Communication: reflections for professionals in cultural encounters. I G. Titley (Red.), Resituating culture (s. 81–92). Council of Europe.
Mambrol, N. (2016, 8. april). Homi Bhabha’s Concept of Hybridity. Literary Theory and Criticism. https://literariness.org/2016/04/08/homi-bhabhas-concept-of-hybridity/
Tjønneland, E. (2018, 18. juli). Hans-Georg Gadamer. I Store norske leksikon. https://snl.no/Hans-Georg_Gadamer