Uten vann kan vi ikke ta opp næringsstoffene fra maten. I tillegg inngår vann i svært mange av kroppens funksjoner, som transport, fordøyelse og temperaturregulering.
An error occurred while loading the video. Try reloading the page.
Oppbygging
Et vannmolekyl er bygd opp av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Utad har vannmolekylet ladninger som virker på andre molekyler i nærheten. Vi sier at vannmolekylet er polart.
Hydrogenbindinger. I et vannmolekyl er enden med oksygen litt negativ, mens endene med hydrogen er litt positive. På figuren er dette angitt med henholdsvis "delta minus" og "delta pluss". Negativ ladning fra oksygen i ett vannmolekyl kan trekkes mot positiv ladning fra hydrogen i andre vannmolekyler. Denne tiltrekningskraften gjør at ulike vannmolekyler holdes sammen og at vannmolekyler kan bindes til andre stoffers ladning (polare stoffer). Image: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0
Løsemiddel
Vanlig bordsalt (NaCl) består av positive natriumioner og negative kloridioner. Når salt blandes i vann, vil vannmolekylene kunne trekke disse ionene fra hverandre og omringe dem. Vi sier at saltet har blitt løst i vann.
Et polart stoff som vann vil kunne løse opp andre polare stoffer: Likt løser likt. Vann er derfor et godt løsemiddel for andre polare stoffer.
Vanlig salt, natriumklorid, består av natriumioner (Na+) og kloridioner (Cl-). Når vi tilsetter salt i vann, vil vannmolekylene trekke natrium- og kloridionene fra hverandre og "omringe" ionene slik som på figuren. Legg merke til at den positive enden til et vannmolekyl vender mot et negativt ion, og omvendt. Image: Rice University / CC BY 4.0
Vann i kroppen
Uten vann kan vi ikke ta opp næringsstoffene fra maten, og vann inngår i svært mange av kroppens funksjoner, for eksempel transport, fordøyelse og temperaturregulering.
Vanninnholdet i organene i kroppen varierer mye. Tenner og skjelett inneholder lite vann sammenlignet med muskler og hjerne. Image: Rice University / CC BY 4.0
Transport
Fordi vann har evne til å løse opp andre stoffer, er det godt egnet til å transportere vannløselige stoffer som vitaminer, proteiner, karbohydrater og ioner (elektrolytter) rundt om i kroppen. Vannløselige avfallsstoffer kan fjernes gjennom urin, som er vannholdig.
Blodplasma er et eksempel på en vannløsning. I tillegg til vann består blodplasma blant annet av oppløste proteiner, hormoner og salter.
Når kroppen blir varm, kan den bruke vann som kjølemiddel. Når vi svetter, pipler vann ut gjennom porer i huden. Det trengs varme for å få svetten til å fordampe. På denne måten får kroppen frigitt varme og opprettholder en normal kroppstemperatur.
Væskebalanse
Kroppen mister stadig vann via urin og avføring, svette og pust. Vi må derfor passe på å få i oss nok vann. Anbefalt mengde vann er 2–2,5 liter per dag, men væskebehovet varier med fysisk aktivitet, klima, kroppsstørrelse og helsetilstand. Ved store væsketap, som ved diaré, oppkast og sterk svette, øker væskebehovet.
Ødem – "vann i kroppen"
Ødem er opphoping av væske i kroppsvev og forekommer mest i hender og føtter. Ødem kalles også "vann i kroppen". Ødem kan oppstå når det kommer mer vann enn vanlig fra blodet og over i vevet, og kan forårsakes av en rekke ulike sykdommer.
Hvis man presser en finger ned i huden i et par sekunder og det kommer en grop i huden, kan det være et tegn på man har et ødem.
