Kabeltypene
Vi skiller mellom glatt kabel og flettet kabel. Flettet kabel kan ha en stålkjerne eller elektrisk leder i kjernen. På engelsk kalles kablene slickline, braided cable og electric line. Fellesbetegnelse for flettet kabel er wireline.
Slickline brukes til de vanligste jobbene i brønner som ikke er veldig dype eller har høyt trykk. Flettet kabel brukes når det er behov for økt kabelstyrke, for eksempel i dype brønner og brønner med høyt trykk, og til tunge fiskejobber. Elektrisk kabel brukes når det er nødvendig med kommunikasjon til verktøystrengen nede i brønnen, som logging i åpent hull, kjøring av traktor (horisontale brønner) og perforeringsjobber.
Slickline er en glatt ståltråd. Slickline brukes til mekanisk arbeid i brønnen. Slikt arbeid kan være: lettere fiskeoperasjoner, sette og trekke mekaniske plugger, åpne ventiler og porter, jaring og logging med sonder som lagrer data i sonden.
Når jobben planlegges, må det velges hvilken type og styrke slickline som skal brukes. For å gjøre et riktig valg brukes informasjon fra brønnen som kan påvirke kabelens styrke og egenskap.
Det som påvirker materialvalget er:
- temperaturen i brønnen
- trykket i brønnen
- konsentrasjon av H2S-gass
- konsentrasjon av klorider
På nettet har kabelleverandørene interaktive materialvalg.
Slickline kommer i flere dimensjoner. De vanligste er 0,108 og 0,125 tommers OD. Den mest brukte er 0,125 tommer. Bruddstyrken er mellom 7800 N og 12 380 N.
Syrefast kabel har ca. 10% lavere bruddstyrke enn en karbonlegert kabel. For å unngå at kabelen ryker under operasjon i brønnen, skal den ikke utsettes for belastning over 50% av bruddstyrken.
Før en slickline festes til kabelhodet i verktøystrengen, skal det utføres en kabeltest. Den består i å tvinne kabelen rundt sin egen akse. Vanlig kabel skal tvinnes 16 ganger, syrefast kabel 10 ganger. Når disse testene gjøres, blir kablene varme, og det må brukes hansker som beskytter mot varmen under utførelsen. Dersom den ikke sprekker eller ryker, er den godkjent for operasjon.
En flettet kabel (wireline), som også kalles mekanisk kabel, har høyere styrke enn en glatt kabel og kan derfor brukes dypere i brønnen og bære tyngre verktøystreng. En mekanisk kabel brukes ofte til fiskeoperasjoner, bytte av gassløftventil, henting og setting av DHSV, setting og henting av packer eller plugg, og til åpning eller lukking av sliding sleeve i kompletteringen.
Kabelen består av mange tynne ståltråder (kordeler) som er vridd sammen i en maskin. Kabelen er bygd opp av flere lag med slike kordeler. De indre kordelene er helt rette, og de ytre kordelene er spunnet mot venstre eller høyre. I noen tilfeller går et lag kordeler mot venstre, og ett lag går mot høyre. Det kalles kryss-slåtte kordeler.
Dimensjonen på kabelen avgjør hvor sterk den er, Flere ståltråder og flere lag gir høyere styrke. De vanligste dimensjonene som brukes er 7/32”, 5/16”, 3/16” og 5/16”, som er målet på ytre diameter. Alle kabeldimensjonene kan også leveres med elektrisk leder.
Elektrisk kabel brukes når det er behov for signal mellom verktøyet på kabelen og overflaten. De elektriske lederne må være isolerte fra de andre ståltrådene med et plastbelegg (isolasjon).
Elektrisk kabel brukes til logging av reservoaret i åpent hull i lete-, produksjons- og injeksjonsbrønner. Elektrisk kabel brukes også til produksjonslogging (PLT) og dybdekorrelasjoner i brønner som er komplettert med casing og liner. Et annet kjent bruksområde for elektriske kabler er perforering. Da avfyres perforeringskanonene med et elektrisk signal.
I horisontale brønner og brønner med høyt avvik brukes det traktor for å skyve verktøystrengen innover i brønnen. Traktoren kjøres med elektrisk signal gjennom kabelen.
For å feste kabelen til verktøystrengen er det nødvendig å bruke et kabelhode. Det er en kobling som sikrer at verktøyet ikke sklir av kabelen, og som samtidig skal kunne frigjøre kabelen dersom verktøyet setter seg fast i brønnen.
Kabelen er spolt opp på en trommel. Det er vanlig med flere tromler med forskjellige kabeltyper tilgjengelig under en wireline-operasjon.
Fra trommelen går kabelen til et hjul (lower sheave) som er festet ved nederste del av opprigget. Der skifter kabelen retning og følger utsiden av opprigget til toppen. På toppen av opprigget er det et nytt hjul, (upper sheave), som fører kabelen inn i opprigget i vertikal retning ned til brønnen.
Når kabelen går inn i opprigget, skal den trekkes gjennom primærbarrieren (stuffing-boks eller grease injection head) og inn i lubrikatoren der kabelhodet og verktøystrengen kan kobles på kabelen. Når alt er koblet og testet, lukkes lubrikatoren og trykktestes. Deretter åpnes wireline-BOP og brønnen, slik at verktøyet kan senkes inn i brønnen.
Kablene utsettes for mekanisk strekk i trommelen, over sheave-hjulene, ved festet til kabelhodet og av vekten av verktøy-strengen. Det er derfor viktig å føre oversikt over belastningen kablene utsettes for, og hvor mange ganger de har gått inn og ut av trommelen. Dette logges automatisk i de moderne vinsjene. Det må også gjennomføres visuell inspeksjon for å sikre at kabelen ikke har fått fysiske skader.