Tegningslesing

Du har behov for å angi dimensjoner og toleranser og for å beskrive overflate osv. Dette blir spesielt viktig dersom flere bedrifter skal produsere samme produkt, eller om flere skal produsere hver sine enkeltelementer til et ferdig produkt.

De fleste tegninger er utført i 2D, det vil si at de viser plane flater og har ingen dybde. En del tegninger vil benytte skravur og stipling for å få en ekstra dimensjon inn i tegningen, slik at vi får et inntrykk av eventuelle indre hulrom, åpninger, boringer, volum o.l. Den største mengden av tegninger som lages, er i 2D.

For mer komplekse komponenter eller et sammensatt produkt velger vi ofte å lage 3D-tegninger for å kunne visualisere produktet. Ut fra en 3D-tegning eller 3D-modell kan vi hente ut 2D-tegninger for å kunne visualisere de enkelte delene av produktet. En kombinasjon av 3D-modell og 2D-tegninger vil ofte gi god dokumentasjon av produktet.

En tegning vil ha et format. Formatet eller størrelsen er definert i NS 1437 : 1977. Ved valg av format tar vi utgangspunkt i den mengden informasjon som skal lagres i tegningen, og den skalaen som tegningen skal lages i. Størrelsen på den delen som skal tegnes, samt hvor mange snitt vi må ha, vil som regel gi oss svaret på hvilken målestokk tegningen skal lages i. Hvis antallet snitt er lite, vil det ofte kunne være tilstrekkelig med en hovedtegning med et rimelig lite tegningformat, for eksempel A2 eller A3.

Tittelfelt og utformingen av disse er definert i NS 1437 : 1977. Hensikten med et tittelfelt er å kunne identifisere tegningen på en unik måte. Dette gjøres som regel ved å gi tegningen et unikt tegningsnummer og et tegningsnavn. De fleste bedrifter har et eget system både for navngiving av tegningene og for nummerering av tegningene. Vanlig informasjon som du vil finne i et tegningsfelt, er: tegningsnavn, tegningsnummer, revisjonsnummer, tegningsformat, krav til toleranser, målestokk, tegnet av og dato, godkjent av og dato.

En stykkliste er en detaljert spesifikasjon av de detaljene som inngår i tegningen. Stykklisten kan enten være på selve tegningen, eller vi kan ha en separat stykkliste som tilhører tegningen, med unik referanse til denne. En stykkliste vil vanligvis inneholde følgende informasjon: pos. nr. (delnummer på tegningen), antall enheter per pos., navn, type, dimensjon, ref. standard eller tegning, materiale, kg pr. stk.

Eksempel på stykkeliste

Emneliste

Emnelisten er en oppsummering av det materialet som skal benyttes til arbeidet. I dette tilfellet er rørdelene lagt sammen til et helt rør som må kappes. Likeledes er side og bunnplate lagt sammen inn på en hovedplate.

Det er selvsagt meget viktig at stykklisten og emnelisten er korrekte. Enhver endring på tegningen som har innflytelse på disse listene, må registreres av kvalitetssikringsårsaker.

Eksempel på emneliste

De fleste tegninger blir revidert en eller flere ganger i sitt livsløp. Dette betyr at det er fordelaktig å ha et revisjonsfelt i forbindelse med tittelfeltet som kan vise hvilken revisjon vi nå har, og hva denne revisjonen består av. Selv om revisjonen beskrives i et revisjonsfelt, må det også angis på tegningen hva som er revidert, og endringen må vises.

De fleste tegninger er tegnet i en skala. De fleste produkter er av en slik størrelse at dette er nødvendig. Det er to former for skalering: forstørrelse eller forminsking. Vanlig skala ved forstørrelse er: 2 : 1, 5 : 1, 10 : 1, 20 : 1, 50 : 1, og vanlig skala ved forminskning er: 1 : 2, 1 : 2,5, 1 : 5, 1 : 10, 1 : 20, 1 : 50, 1 : 100 osv. Er tegningen i naturlig målestokk, benyttes begrepet målestokk 1 : 1.