I tidligere tider var produksjon i første rekke et spørsmål om å produsere ett og ett produkt. Håndverkerens fagkunnskap og kompetanse sikret at produktene ble like eller, ved en nøyere vurdering, relativt like. Hvis vi studerer gamle sverd på historisk museum, vil vi ved første øyekast tro at mange av sverdene er like. Men måler vi dem nøyaktig, ser vi at detaljene er forskjellige.

I dagens samfunn hvor vi masseproduserer varer, og hvor automatiserte produksjonslinjer ofte er det utførende produksjonsleddet, kan vi ikke uten videre benytte den gamle håndverkstradisjonen til produksjon. For å sikre en jevn produktkvalitet og at funksjonelle egenskaper og utformingen av produktet blir repetert, må vi i større grad dokumentere produktets egenskaper og utforming. En del av denne dokumentasjonen vil være i form av tegninger.

Som regel visualiserer vi ved hjelp av bilder, enten i form av en fysisk modell, i form av foto eller video eller i form av tegninger. Hvis produktet skal produseres, vil vi ha behov for en mer nøyaktig beskrivelse av produktet enn hva et bilde kan gi. Vi har behov for å angi dimensjoner og toleranser og å beskrive overflate osv. Dette blir spesielt viktig dersom flere bedrifter skal produsere samme produkt, eller om bedriftene skal produsere hver sine enkeltelementer som skal inngå i et ferdig produkt.

I dagens globale produksjonsmiljø er vi etter hvert vant til at en del av produktet produseres i ett land, og at denne produktdelen så monteres sammen med andre produktdeler fra andre land. Det blir derfor meget viktig at delene passer sammen med den nøyaktighet som er påkrevet. Tegninger er her en betydningsfull informasjonskilde. Det å kunne utvikle gode tegninger samt å kunne forstå disse er derfor nødvendig kunnskap.