Diskursanalyse: diskursiv praksis
I denne gjennomgangen skal vi vise hvordan du kan gjøre rede for, tolke og forklare diskursiv praksis i en diskursanalyse av NRK-programmet Newton: "Puberteten – sex og sånn". Se episoden før du leser analysen.
Diskursiv praksis er et begrep diskursteoretikeren Norman Fairclough bruker om forhold rundt produksjon og konsumpsjon (mottakelse) av teksten. Situasjonskontekst og tekstuell kontekst er andre begreper som også brukes om dette nivået av diskursanalysen.
Her ser du et eksempel på hvilke punkter du kan ta for deg i en slik analyse. Vi har valgt ut faktorer rundt avsender, mottaker og medium som kan ha påvirket utformingen av teksten.
Avsenderen, NRKs Newton-redaksjon, har uttalt som begrunnelse for å lage programmet at de ser på det som naturlig å opplyse barn også om denne siden av menneskekroppen og biologien.
Episoden ble sendt første gang i 2015, men ligger fortsatt ute på NRKs nettsider. Målgruppa for programmet er ifølge redaksjonen selv barn mellom 8 og 12 år. Tekstproduksjonen er tilpasset denne målgruppa når det gjelder ordvalg, språkbruk, kameravinkel, musikk, kulisser, programledervalg og tematikk.
Programleder er en ung, gravid kvinne som framstår som uformell og ungdommelig. Hun snakker om seksualitet og kropp på en direkte og åpen måte og virker komfortabel med å bruke både slang og vitenskapelige begreper i framstillingen.
Kameravinkelen er ovenfra og ned, slik at seeren ser ned på den voksne programlederen, noe som balanserer hennes maktposisjon som voksen mot den yngre seeren. Programlederen ser også mye rett i kamera, hun er i øyehøyde med seeren, noe som kan signalisere likeverd og tillit i relasjonen. Det stødige blikket bekrefter også inntrykket av at det å snakke om seksualitet er en naturlig ting, det er ikke noe å være flau over.
Denne teksten er en sakprosatekst og må oppfylle en leserkontrakt om at teksten forholder seg til virkeligheten på en etterrettelig måte. Barneprogrammer innen denne sjangeren bruker også ofte humor for å underholde i tillegg til å informere.
Da programmet kom ut (2015), var det ikke mange andre tv-programmer om temaet seksualitet rettet mot barn. Det forrige norske programmet av denne typen var serien Kroppen som kom ut i 1981 med programleder Trond Viggo Torgersen. Han var både medisinsk utdannet og komiker, og han satte en standard for hvordan slike programmer skal lages.
Episoden er tilgjengelig på NRK Supers eget nettområde og app. Den er lett tilgjengelig for barn som kan se episoden alene på nettbrett, eller på tv-skjermen hjemme med familien. Den har også blitt vist i mange klasserom.
Episoden er siste episode i en egen Newton-serie om pubertet. De andre episodene har titler som "Pupper" og "Guttetiss" og "Jentetiss og mensen". I sammenheng med disse framstår teksten tydelig som endepunktet i et opplysningsprosjekt om hva som skjer med kroppen i puberteten.
Den tekstuelle konteksten avhenger av hvordan seeren har kommet over teksten. Siden den ligger på nettet, kan andre tekster på nettet utgjøre en tekstuell kontekst. Barn har lett tilgang til pornografi på nettet, dette er tekster som har en svært eksplisitt og lite vitenskapelig framstilling av seksualakten. Forskning viser at 60 prosent av norske barn har sett porno før de fyller 13 år (Medietilsynet, 2020).
Newton-episoden er altså plassert i et medielandskap den deler med enorme mengder pornografisk materiale. Det kan da virke for "tamt" å bruke illustrasjoner eller metaforer for å framstille seksualitet i dette programmet. Valget om å bruke ekte kjønnsorganer i segmentet om onani kan tolkes i lys av dette.
Samtidig bruker programmet ingen av pornoens estetiske virkemidler, som stiliserte og glattbarberte kjønnsorganer. Programmet posisjonerer seg slik som et faktabasert alternativ til den lite kvalitetssikrede framstillingen av sex som pornoen tilbyr. Dette kommer også fram i kronikken av redaksjonssjefene Kirsti Moe og Cathrine Simonsen i NRK: "Og ikke minst: Vi er et saklig supplement til det som ellers finnes tilgjengelig for barna på nettet" (Moe & Simonsen, 2015).
Episoden fikk mange positive reaksjoner på at den ga barn åpen informasjon om seksualitet. De negative reaksjonene handlet om ønsket om å skjerme de uskyldsrene barna: reaksjoner på at "vulgære" ord som pule ble brukt, at serien ble vist i skolen, at episoden bidrar til å "fylle opp uskyldige barnesinn med så seksualisert innhold" (Almelid, 2021).
Noen mente det var problematisk at barna selv fikk tilgang til programmet gjennom NRK Super-appen, slik som "Pelle" i dette innlegget på Foreldreportalen.no:
Jeg er i teorien enig i at det er fint at barn vet. Men det er noe med å forvalte informasjonen, og ikke løpe rundt og vise andre folk kjønnslepper på nettbrettet sitt, ustanselig snakke om vagina i butikken (jeg har sagt fra i barnehagen, forråsiresånn). Hun synes det er kjempegøy å se på pupper osv. Jeg tror vi venter til hun er mer moden.
(Pelle, 2015).
I samme tråd på Foreldreportalen kommer "Teofelia" med en positiv reaksjon på programmet:
Jeg syns ikke forplantning eller sex er informasjon som små barn trenger skjermes mot; det er jo en veldig veldig naturlig del av voksnes liv. Dessuten tenker jeg at det er greit at de vet litt om hva det er og hvem som har lov til å gjøre det, i tilfelle de skulle komme opp i situasjoner der det ikke er greit og naturlig.
(Teofelia, 2015)
De ulike faktorene rundt både utformingen og mottakelsen av dette programmet viser spenningen mellom de ulike måtene å tenke rundt barn og seksualopplysning på.
NRK og Newton har som mål å drive folkeopplysning også for barn, selv om dette er et tema som fortsatt blir sett på som upassende for aldersgruppa. Når "konkurrenten" på dette feltet er nettpornografi, må man kanskje være direkte for å være en reell motvekt til framstillingene av sex barn og unge møter der.
Reaksjonene fra foreldre gjenspeiler konflikten mellom ønsket om å være åpen og ønsket om å skjerme barn fra seksualitet. Normene for foreldrerollen er nok enda tydeligere på skjerming enn åpenhet på akkurat dette området.
Tenk over / diskuter
Kan du se en sammenheng mellom punktene her og noen av diskursene og den sosiale og kulturelle konteksten for programmet i artikkelen "Diskursanalyse: sosial praksis"?
Almelid, J. H. (2021, 9. oktober). Pubertet på NRK vekker reaksjoner. Dagen. https://www.dagen.no/nyheter/pubertet-pa-nrk-vekker-reaksjoner/
Larsen, H. (2008). Det diskursives dialektikk. En analyse av offentlige samtaler om kunst og kultur. Sosiologisk Årbok 2008, nr. 3-4, 63–84.
Medietilsynet. (2020, 26.mai). Nye rapporter fra Medietilsynet og Redd Barna: Flere barn og unge ser porno. https://www.medietilsynet.no/nyheter/aktuelt/nye-rapporter-fra-medietilsynet-og-redd-barna-flere-barn-og-unge-ser-porno/
Moe, K. & Simonsen, C. (2015, 8. mai). Derfor viser vi barn hvordan sex foregår. NRK. https://www.nrk.no/ytring/derfor-viser-vi-barn-hvordan-sex-foregar-1.12350917
Pelle. (2015). Newtons pubertetsserie. [Melding til diskusjonsforum]. Foreldreportalen. https://nye.foreldreportalen.no/166246
Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3.utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Teofelia. (2015). Newtons pubertetsserie. [Melding til diskusjonsforum]. Foreldreportalen. https://nye.foreldreportalen.no/166246
Related content
Et eksempel på hvordan du kan gjøre rede for den sosiale og kulturelle konteksten i en diskursanalyse.