Postkolonialisme
Hva var tanken bak den norske statens fornorskningspolitikk overfor samene? Hva slags menneskesyn lå bak når europeere tok mennesker fra hjemlandene sine og solgte dem som slaver på andre kontinenter? Har du tenkt over hva slags tankegang som ligger bak når en stat føler at de rettmessig kan ta over landområder som tilhører en annen stat?
Begrepet postkolonialisme brukes om perspektiver på kultur og litteratur som ser kritisk på hvordan maktforholdet mellom de gamle kolonimaktene i Europa og de tidligere koloniene kommer til uttrykk i tekst og kultur. Det handler om å stille spørsmål ved og utfordre forestillinger om hvordan vi ser verden, forestillinger vi tar for gitt. Postkolonialistisk teori blir også brukt som betegnelse på dette perspektivet.
Postkolonialistisk teori er ikke en enkelt teori, men består av mange teoretiske diskusjoner som har utviklet seg gjennom kritikk og debatt. Det er viktig å ha øye for nyansene hos de som blir omtalt som "de koloniserte". Det er store forskjeller mellom koloniseringa av Amerika, Afrika og asiatiske land. Et urfolk-perspektiv er også viktig å få med: Er kolonitida over for de som nå deler landet med de som koloniserte dem?
For å forstå det postkolonialistiske perspektivet er det lurt å bli kjent med de ulike idéene til teoretikere som har bidratt til å utvikle dette perspektivet.
Michel Foucault
Filosofen Michel Focaults teorier om diskurser har hatt stor betydning for postkolonialismen. Diskurser er mønstre i måten vi omtaler og forstår verden på. Disse mønstrene låser oss fast i bestemte perspektiver som vi er tilbøyelige til å gjenta, og dermed bidrar vi til å forsterke dem.
I dette perspektivet er kolonialismen en ideologi som ble formet og styrket av tekster og språkbruk. Bak praksisen med å ta over landområder og ressurser langt unna sinn egne land lå en idé om at europeisk kultur var overlegen. Det å ta over styringa i "primitive" samfunn var å gi dem muligheten til å bli "siviliserte". Denne ideologien finner vi igjen i reiseskildringer fra oppdagelsesreisende, i fortellinger om ikke-vestlige "andre" i litteraturen og i kartene som ble opptegnet på den tida.
Postkolonialismen som perspektiv innebærer å gjøre en slags diskursanalyse der den kulturelle konteksten er kolonialismen. Tanken er at hvis man kan finne spor av ideologiene som ligger i diskursene som befestet maktforholdet mellom Vesten og resten, kan man også utfordre dem.
Edward Said
Edward Saids teori om orientalismen er svært viktig for det postkoloniale perspektivet. Den bygger på Foucaults teorier om diskurs. Said, som var fra Palestina, brukte diskursteori for å beskrive hvordan kolonimaktene i Vesten skapte den stereotypiske idéen om "Orienten". Det var en idé om samfunn som ikke utviklet seg, og som manglet den vestlige, vitenskapelige rasjonaliteten.
Adjektivet "orientalsk" ble synonymt med primitiv, underlegen, fremmed og til og med farlig (Said, 1978). Vestlige kolonimakter hadde lenge definisjonsmakten til å beskrive "de andre" i utdanning, vitenskap og kulturelle representasjoner. Det er denne definisjonsmakten Said og andre postkolonalistiske teoretikere i nyere tid har jobbet for å utfordre.
Franz Fanon
Som psykoanalytiker og filosof var Franz Fanon opptatt av hvordan rasisme og kolonialisme påvirket identitetsdannelsen til de koloniserte. I boka Svart hud, vita masker fra 1952 beskrev han hvordan kroppen fungerte som et tegn og var meningsbærende. Å være svart er å alltid være synlig, og i et rasistisk samfunn innebærer det å bli definert av den hvites blikk, som farlig og fremmed. Dette påvirker selvforståelsen til den svarte, som opplever seg selv som et objekt (Vold, 2019).
Gayatri Spivak
Gayatri Spivak er en indisk professor i litteratur som regnes som grunnleggeren av postkolonialistisk teori. Selv sier hun at hun brukte begrepet "postkolonialistisk" ironisk, fordi kolonitida ikke er over (Røssaak, 1998). Hun peker på at utbyttinga fortsetter, siden den globale økonomien er rigget til etter vestlige interesser. Spivak har også kritisert begrepet "den tredje verden" som et begrep som står for en fortsatt generalisering og usynliggjøring av mangfoldet i den delen av verden som er ikke-vestlig.
I Mørkets hjerte fra 1902 skriver Joseph Conrad om engelskmannen Charles Marlows reise oppover Kongo-elva. Et viktig motiv i romanen er kontrasten mellom mørket og brutaliteten i Kongo og sivilisasjonens lys i hovedpersonens hjemland.
Menneskene som hovedpersonen møter, beskrives med ord som "ville", "dyriske", "frastøtende", "kannibaler" og med ansikter som liknet "groteske masker". I et postkolonialistisk perspektiv kan man peke på at "Mørkets hjerte" i tittelen rett og slett er Afrika, og reisen innover Kongo-elva blir en reise som tar Marlow stadig dypere inn i et mareritt og stadig lenger bort fra sivilisasjonen.
Chinua Achebe har skrevet boka Mønsteret faller som ofte blir lest som et motstykke til Mørkets hjerte. Han mente at Conrads roman fyller et behov for å gjøre Afrika til en motpol til Europa, for å gjøre Europas åndelige overlegenhet tydelig (Achebe, 1998).
Tenk over / diskuter
Hvordan tror du verden hadde sett ut i dag uten kolonitida?
Achebe, C. (1998). Et bilde av Afrika. Rasismen i Mørkets hjerte av Joseph Conrad. Vinduet. 3 (52).
Knudsen, O. F., Hansen, K. F., Ryste, M. E., Hovde, K.-O., Steen, T. & Greve, T. (2021, 10. juni). Kolonialisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/kolonialisme
Røssaak, E. (1998). Den postkoloniale kritiker. Gayatri Spivak intervjuet av Eivind Røssaak. I Vinduet. 3 (52).
Said, E. W. (1978). Orientalism. Routledge & Kegan Paul.
Skei, H. H. (2019, 3. mai). Postkolonialisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/postkolonialisme
Vold, T. (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Universitetsforlaget.