Utforsk retorikken i kommentarfelt
- Hvilke forskjeller er det mellom å kommunisere på nett og å møtes ansikt-til-ansikt?
- Hvorfor tror dere mange aviser har valgt å stenge kommentarfelta sine?
- Tror dere folk som skriver i kommentarfelt bruker mest etos-, patos- eller logosargumentasjon?
- Hvem er røffest i ordbruken på nett: ungdommer eller voksne? kvinner eller menn?
Organiser dere i grupper og velg en eller flere saker dere vil fordype dere i. Målet er å finne ut av hvordan deltakerne i kommentarfelta argumenterer.
Bestem dere for om dere vil fordype dere i en sak eller sammenligne kommentarfelta om flere saker.
Hvordan skal dere finne kommentarfelt?
Mange aviser har stengt kommentarfelta sine. Men her er tips til hva dere kan oppsøke:
- Aftenposten har kommentarfelt der brukerne kan kommentere etter at de har logget seg inn med fullt navn – også til Si ;D-sidene.
- VG har kommentarfelt som krever innlogging for å kommentere.
- På Facebook har de fleste politikere egne sider der det debatteres heftig i kommentarfelta.
Et godt utgangspunkt for utforskende læring er å lage seg en hypotese. Men hva er det?
SNL.no definerer en hypotese slik:
Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.
(Snl.no/hypotese)
En hypotese skal altså ta utgangspunkt i de forhåndskunnskapene dere har om et emne. Dere skal derfor gå fram slik:
- Se på emnet dere har valgt dere. Diskuter hvordan dere mener et typisk kommentarfelt vil se ut når denne saken blir diskutert på nett.
- Ta utgangspunkt i diskusjonen og lag en hypotese. Det som er viktig å tenke på, er at hypotesen du skal undersøke faktisk kan avkreftes eller bekreftes. For eksempel kan det bli vanskelig å undersøke hypoteser som "ungdom argumenterer med mer patos enn vokse", fordi de fleste kommentarfelt ikke avslører alderen til den som skriver.
Nå skal dere jobbe sammen i gruppa og undersøke hypotesen dere har laget. Det er svært viktig at dere holder dere objektive og ikke lar fordommene deres styre dere. For målet er ikke å bekrefte hypotesen, men å avkrefte eller bekrefte den.
Det kan være like interessant om funna deres viser det motsatte av det hypotesen deres sier. Målet med utforskende læring er nemlig å være en aktiv, nysgjerrig og reflektert elev.
Tips til hvordan dere kan gå fram:
- Ikke gap over for mye. Kanskje holder det å ta utgangspunkt i ett eller to kommentarfelt?
- Lag dere et skjema der dere kan føre inn funna underveis. Det er viktig at alle på gruppa skriver inn funn.
- Noter ned sitater fra kommentarfeltene, slik at dere kan bruke disse når dere skal legge fram funna deres.
- Ikke vær redd for å omformulere hypotesen. Hvis dere finner ut at dere har laget en hypotese som er umulig å bekrefte eller avkrefte, gå tilbake og lag en ny.
Når dere har undersøkt kommentarfelt, må dere diskutere om dere har klart å finne et klart svar på det dere har undersøkt.
Er hypotesen bekreftet eller avkreftet? Skriv hypotesen øverst i et dokument og formuler et svar på denne.
Legg fram funna muntlig for resten av klassen. Prøv å lage et foredrag som engasjerer medelevene deres. Noen gode tips til framføringa:
- Presenter hypotesen deres og spør om klassen tror dere fikk den avkreftet eller bekreftet. Be medelevene deres om å begrunne.
- Vis fram statistikken dere har ført underveis. Spør klassen om statistikken er som ventet, eller om noen av tallene overrasker dem.
- Etter å ha presentert funnene og svaret på hypotesen, be medelevene gå sammen i grupper og diskutere hva som kan være årsakene til at funna var som de var. Hvorfor tror for eksempel klassen at menn bruker mer patos enn kvinner når de diskuterer Greta Thunberg på nett?
- Avslutt presentasjonen med å la medelevene deres komme med teorier om hvorfor funna var som de var.