Tekst og identitet

En del av tekstene du leser i norskfaget, har identitet som et tema, men visste du at det du gjør i norskfaget også kan bidra til å utvikle identiteten din? I denne artikkelen ser vi på hvordan tekster påvirker identitet.

Hvis du vil lære mer om selve identitetsbegrepet, kan du lese fagartikkelen fra samfunnskunnskap nederst i artikkelen.

Ungdomstida kan være en fase der du er usikker på hvem du egentlig er eller vil være. Fram til nå har familien i stor grad definert hvem du skal være. På din vei til å bli voksen er det er naturlig å løsrive seg fra dem. Kanskje leter du etter nye rollemodeller og nye fellesskap som du kan høre til og identifisere deg med? Det kan både handle om å finne noen som ligner på deg eller noen du vil ligne.

I litteraturen kan du møte både oppdikta eller virkelige mennesker som du kan identifisere deg med. Du kan bruke livserfaringene og refleksjonene deres til å finne ut hvem du er eller har lyst til å være.

Eksempler fra ungdomslitteraturen

Amerikanske John Green er en av de mest leste forfatterne av ungdomsbøker i dag, også i Norge. Faen ta skjebnen! og Skilpadder hele veien ned er romaner om vanskelige temaer som psykisk helse og utenforskap.

En norsk anmelder skriver om hvordan ungdommer kan kjenne seg igjen i og finne fellesskap i Greens romaner:

"Med romanene skaper han et forum, en slags klubb, der unge lesere blir innviet i en felles samforståelse. Han bygger nettverk og fellesskap ved å klebe seg til allerede eksisterende kulturelle univers."
(Straume, A.C, 2018)

Den norske forfatteren Tor Fretheim skriver også ungdomsromaner. Han sier dette om hva han vil gi unge lesere med boken Alltid Andrea, som tar opp temaet transkjønnsidentitet:

"For meg er det viktig å flytte ei grense i leserens liv, at noe jeg har skrevet kan hjelpe dem til å få en ny forståelse for ting, eller føle seg sett og forstått. Da har jeg jo lykkes."
(Fretheim, T. hos Norsk Barnebokinstitutt, u.å.)

Tekster påvirker også vår identitet gjennom at de gir oss mønstre eller rammer som vi plasserer oss selv og andre inn i. Eksempler på dette er når vi tildeler mennesker roller som helter eller skurker. Det gjør vi etter mønster fra utallige fortellinger der kampen mellom det gode og onde er sentral, men er ikke virkelighetens personligheter vanligvis mye mer sammensatte enn dette svart-hvitt-bildet?

Vi følger et manus i samspill med andre

Samspillet med andre er også viktig når identiteten vår formes. Også i dette samspillet tildeles vi roller av andre. Et eksempel på dette ser vi i novella "En nesten pinlig affære" av Johan Harstad. Der prøver hovedpersonen å overleve mobbinga ved å avvise den rolla som mobberne tvinger ham inn i. Han bryter mønsteret ved å nekte å gå inn i rolla som "offer" når han skriver om det som skjer i dagbøkene sine; han skriver som om han er en av mobberne.

Dette illustrerer også hvordan mange ser på identitet i dag: Det er ikke noe som er fastsatt, men noe som vi finner opp og kontinuerlig skaper – akkurat som en karakter i en tekst?

Den teknologiske utviklinga har også gitt ungdommer enda større muligheter for å utforske, uttrykke og utvikle egen identitet ved å skape alle slags teksttyper.

Det fins nettsamfunn for det meste, og på den måten er det mulig å finne tilhørighet hos andre utover nærmiljøet ditt, uansett hva slags sære interesser du måtte ha.

Kommunikasjon på internett gir oss også muligheten til å dele erfaringer om følelser som er vanskelige å snakke med andre om ansikt til ansikt.

Hva om du ikke finner noen som ligner på deg, eller noen du vil ligne på i litteraturen rundt deg? Kan det gi deg følelsen av å ikke passe inn eller at det er noe i veien med deg?

Tekster har en viktig funksjon gjennom å gjøre usynlige grupper synlige, ved å fortelle om mennesker som har bestemte egenskaper eller erfaringer som samfunnet tidligere har undertrykt. Det kan være etniske minoriteter, transpersoner, homofile eller de med nedsatt funksjonsevne.

Å ikke møte rollefigurer som ligner deg selv i kulturen, er et sterkt signal om at den du er, ikke er akseptert. Derfor er mange som kjemper for likeverd i samfunnet også opptatt av representasjon, at vi skal møte alle slags mennesker i tekster, ikke bare dem av oss som er A4.

Kan tekster forsterke følelsen av annerledeshet?

Den andre siden av saken er når litteraturen framhever et trekk ved identiteten din på en måte som overskygger alle de andre sidene ved deg. Om du for eksempel er samisk, er det ikke bare det samiske som definerer hvem du er. Hva slags musikk du liker eller en sport du bruker mye tid på, er også deler av puslespillet som utgjør den du er. Vi er alle sammensatte bilder, da trenger vi også sammensatte karakterer i litteraturen å speile oss i.

Norsk barnebokinstitutt. (u.å.). Kjønnsidentiteter på tvers. Hentet 26. mars 2020 fra https://barnebokinstituttet.no/forskning-50/kj%C3%B8nnsidentiteter-p%C3%A5-tvers/

Eakin, P. J. (2008). Living Autobiographically : How We Create Identity in Narrative. Ithaca: Cornell University Press.

Ibrahim, N. (2019). Et sterkere vi. I Naqvi, A.R. (Red.), Third Culture Kids (s. 110–111). Oslo: Gyldendal.

Selboe, T. (2015). Hva er en roman? Oslo: Universitetsforlaget.

Straume, A. C. (2018, 14. januar). Rett i hjertet. Hentet 26. mars 2020 fra NRK.no: https://www.nrk.no/kultur/xl/anmeldelse_-_skilpadder-hele-veien-ned_-av-john-green-1.13860544

Walton, S. J. (2008). Skaff deg eit liv! Om biografi. Oslo: Det Norske Samlaget.