Din rolle som førstehjelper

Ulykker og sykdom kan oppstå, og kollegaer, kunder og gjester kan skade seg. Erfaring viser at det er mer sannsynlig at vi klarer å reagere og handle korrekt i en skade- eller ulykkessituasjon dersom vi har tenkt over at slike situasjoner kan oppstå, og har trent på hva vi da skal gjøre.

Med førstehjelp mener vi medisinsk hjelp ved akutt skade eller sykdom som kan gis av ikke-medisinsk personell uten bruk av spesialutstyr.

Hva slags førstehjelpstiltak vi bør kunne, avhenger av hvor vi er, og hva slags aktiviteter vi driver med. En brefører eller guide på topptur i fjellheimen må kunne langt mer om førstehjelp enn en resepsjonist på et hotell i sentrum av en storby. I storbyen, hvor det er enklere for ambulansen å komme fram, kommer vi langt med grunnleggende kompetanse innenfor livreddende førstehjelp.

Både salgs- og reiselivsmedarbeidere vil ofte være de første på et skadested, enten det er i det offentlige rom, i en butikk, på en restaurant eller på et hotellrom. For å kunne opptre profesjonelt når en skadesituasjon oppstår, må du øve. Det er for eksempel viktig at du vet hvor på arbeidsplassen førstehjelpsutstyret er plassert, og hvordan du kan opptre for å være til hjelp i skadesituasjonen.

De første sekundene kan være avgjørende. I akutte situasjoner, som ved et hjerteinfarkt eller en skade med store ytre blødninger, er det helt avgjørende at du som kommer først til skadestedet, varsler nødetatene og iverksetter livreddende førstehjelp. Du må utøve førstehjelp fram til medisinsk personell, for eksempel ambulansepersonell, er på plass.

Medisinsk personell erfarer at mange har god opplæring i førstehjelp, men at for mange er redde for å gjøre feil og derfor blir passive. Gjør noe! Den største feilen er å ikke gjøre noe.

For å få hjelp fra medisinsk personell i Norge må vi ringe nødnummeret 113. De som svarer, vil gi deg bistand over telefonen inntil profesjonelle ankommer skadestedet. Din innsats på skadestedet kan være avgjørende.

Utrykningstiden varierer avhengig av sted og kapasitet.

På jobb bør du tenke på hva du kan gjøre i det daglige for å forebygge ulykker på arbeidsplassen. Dette er en viktig del av HMS-arbeidet. For eksempel må du ikke sette fra deg esker med varer på steder der kunder eller kollegaer kan snuble i dem.

Som salgs- eller reiselivsmedarbeider er det sjelden du får inngående kunnskap om helsetilstanden til kunder eller gjester. Men spesielt i reiselivsnæringen er det noen ganger åpenbare sider ved gjestenes helsetilstand som gir oss et ekstra ansvar.

Hvis en gjest ønsker å gjennomføre en aktivitet, men vi observerer at gjesten har åpenbare helseutfordringer som kan føre til problemer under denne aktiviteten, har vi et ansvar for å fraråde gjesten å delta – på en diskré og ordentlig måte. Da kan det være betryggende å kunne vise til interne regler.

De fleste som arbeider med RIB-turer, fraråder for eksempel personer med rygg- og nakkeskader å delta på slike turer. Før gjestene får være med på en RIB-tur, må de gjerne signere en helseerklæring som arrangøren har med. Dette er noe RIB-tur-arrangører gjør for å redusere risikoen for at noen skal skade seg, og for at de ikke skal kunne bli saksøkt etterpå dersom noen likevel skader seg.

Det er viktig å varsle gjester om mulige uønskede hendelser som kan oppstå under ulike aktiviteter. Prøv også å forebygge slike hendelser med ulike tiltak om nødvendig.