Hvordan kan vi redusere matsvinn?

Ifølge NHO Mat og Drikke kaster vi i Norge ca. 355 000 tonn spiselig mat hvert år, noe som tilsvarer ca. 70 kilo mat per innbygger. FN har estimert at på verdensbasis blir 1/3 av all mat som produseres, aldri spist. Matsvinnet kommer både fra oss forbrukere, fra matindustrien og fra dagligvarehandelen.

I denne oppgaven skal dere bruke samme opplegg som i øvelsen kleshenger, men temaet nå er altså matsvinn.

Tid: minimum 20 minutter

Hensikten med oppgaven er

• å få fram så mange ideer som mulig til hvordan vi kan redusere matsvinn blant forbrukerne, i matindustrien og i dagligvarehandelen
• å trene på at ingen ideer er dårlige

Materiell

• bilder av mat og matsvinn
• noe å skrive på og med
• premie til vinnergruppa (for å markere at kvantitet er viktig i kreativt arbeid)

Instruksjon

1. Elevene går sammen i grupper på to eller tre.

2. Læreren forteller om bakgrunnen for oppgaven:

   FNs bærekraftsmål nummer 2 er å utrydde sult. Trenden viser at om vi fortsetter som før, vil nær 2 milliarder mennesker være underernærte i 2050. Det 12. bærekraftsmålet handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Dagens samfunn forbruker mer enn hva som er bærekraftig for kloden vår (FN-sambandet, 2020). I 2018 la matproduksjonen beslag på 37 prosent av verdens landarealer og 70 prosent av ferskvannet. Den står videre for 24 prosent av klimagassutslippene i verden (Matsentralen, u.å). Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette som før. Hva skal vi gjøre for å ta tak i disse utfordringene?

3. Gruppene får 3 minutter på å finne på flest mulig ideer til hvordan vi kan løse problemene med matsvinn. De kan velge om de vil fokusere på forbrukerne, matindustrien eller dagligvarehandelen. Det er viktig å fokusere på «ja, og …». Det er ikke lov å si «nei» eller «ja, men …».
4. Når tiden er ute, skal hver gruppe telle ideene sine.
5. Læreren ber alle som har over 5 ideer, om å rekke opp hånden, deretter alle med 10 ideer, 15 ideer og 20 ideer – til det bare er én gruppe igjen. Denne gruppa får en liten premie. Premien kan være symbolsk, men det er viktig at dette blir markert.
6. Læreren ber vinnergruppa lese opp alle ideene sine. Deretter ber læreren de andre gruppene velge ut noen ideer de kan lese opp. (Det er viktig å involvere alle.) Denne delen kan ta litt tid med mange grupper, så her må man tilpasse ut fra hvor lang tid man har til rådighet.

Refleksjon i fellesskap

• Hvordan kan vi redusere matsvinn hjemme hos oss?
• Hva tenker dere at dere lærer av denne oppgaven?
• Hvordan kan dette være nyttig trening for arbeid med ulike prosjekter?