Selvkostkalkylen

Hvordan regner en produksjons- eller tjenesteytende bedrift ut prisene på produktene den produserer? Arbeidet med å finne prisen for egenproduserte varer er ofte mer komplisert enn for handelsvarer.

Selvkostkalkylen brukes i en kostnadsbasert prissettingsmetode. For mange bedrifter er produktet bedriften produserer, mer særegent, og prisen er derfor ikke gitt i markedet. Da må bedriften først regne ut alle kostnader forbundet med dette produktet før bedriften legger til ønsket fortjeneste og finner basispris.

Utregningen skal sikre at alle kostnadene, både de direkte og de indirekte, blir tatt med.

Når vi bruker selvkostkalkylen, tar vi utgangspunkt i innkjøpsprisen for et produkt. Deretter legger vi på de andre direkte kostnadene som frakt og eventuelle tollavgifter. Summen av innkjøpspris og andre direkte kostnader kalles inntakskost.

Bedriften må i tillegg få dekket faste kostnader som for eksempel husleie, forsikringer og lønn. Disse kostnadene legges til som en prosentsats på alle produkter, og i selvkostkalkylen heter det indirekte kostnader. Indirekte kostnader regnes i prosent av inntakskost.

Summen av inntakskost og indirekte kostnader heter selvkost.

Bedriften skal tjene penger, og fortjenesten regnes i prosent av selvkost.

Prosentsatsene for indirekte kostnader og fortjeneste er ofte satser som regnes ut av bedriften på bakgrunn av regnskapet, og som legges til alle produkter som selges.

Salgsprisen uten merverdiavgift er nå regnet ut, og vi må bare legge til merverdiavgift, slik at vi får en basispris inklusiv merverdiavgift.

Kalkulasjon etter selvkostkalkylen:

$$\begin{gathered} \begin{array}{lcr}\mathbf{Innkjøpspris}& & 960,00 \mathrm{kr}\\ + \mathrm{andre} \mathrm{direkte} \mathrm{kostnader}& & 50,00 \mathrm{kr}\\ =\mathrm{inntakskost}& & 1010,00 \mathrm{kr}\\ + \mathrm{indirekte} \mathrm{kostnader}& & 606,00 \mathrm{kr}\\ = \mathrm{selvkost}& & 1616,00 \mathrm{kr}\\ + \mathrm{fortjeneste}& & 485,00 \mathrm{kr}\\ = \mathrm{salgspris} \mathrm{uten} \mathrm{merverdiavgift}& & 2101,00 \mathrm{kr}\\ + \mathrm{merverdiavgift}& & 525,25 \mathrm{kr}\\ \mathbf{=}\mathbf{ }\mathbf{salgspris}\mathbf{ }\mathbf{med}\mathbf{ }\mathbf{mva}\mathbf{.}& & 2626,25 \mathrm{kr}\end{array} \\ \end{gathered}$$

Kalkylen over viser prisen vi bør ta for produktet, altså 2626,25 kroner. Hvis markedet ikke er villig til å betale den prisen, lønner det seg ikke å produsere varen.

Avhengig av hvilket marked du skal selge produktet i, er det vanlig å vurdere om det er lurt å justere basisprisen.

Vi kan justere basisprisen med psykologisk prising, med prisdifferensiering eller med rabatt og bonusordninger.

Tjenesteytende bedrifter kan for eksempel være destinasjons- og opplevelsesselskaper, frisører, konsulentfirmaer, snekkere og vektere.

I tjenesteytende bedrifter blir det lagt vekt på hva de timene som leveres, koster bedriften. I tillegg til det den enkelte medarbeideren som bistår kunden, koster, må også bedriftens øvrige kostnader kalkuleres inn.

For disse bedriftene er det timeprisen multiplisert med antall timer som er den direkte kostnaden. Det kan også være andre direkte kostnader som skal legges til. Timer pluss andre direkte kostnader blir da inntakskost.

I priskalkylen for tjenesteytende bedrifter utgjør inntakskost ofte en prosentvis stor del av salgsprisen.

Avansekalkylen er en forenklet selvkostkalkyle. Utgangspunktet er de direkte kostnadene og inntakskost. Avansebeløpet regnes i prosent av inntakskost og skal dekke både indirekte kostnader og fortjeneste. Når inntakskost og avansebeløp er lagt sammen, får du pris uten merverdiavgift.

Påslagskalkylen er også en selvkostkalkyle fordi den tar utgangspunkt i inntakskost, på lik linje med selvkost- og avansekalkylen. Utregningen i påslagskalkylen er gjort enkel ved at inntakskost multipliseres med et tall, og summen er den nye prisen inklusiv indirekte kostnader, fortjeneste og merverdiavgift.