Hva kjennetegner skeive liv?
- Det å kjenne seg annerledes er en erfaring folk skildrer helt fra ung alder, men som vedvarer gjennom livet, sier Helga Eggebø ved Nordlandsforskning. Hun har ledet arbeidet med en intervju-undersøkelse mellom lhbtis-personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner og skeive) i Norge.
Intervjuene viser at trass i de store samfunnsmessige endringene som har skjedd når det gjelder holdninger og rettigheter for lhbtis-personer, så møter mange personer i disse gruppene fortsatt utfordringer som skiller dem fra majoriteten.
– Hovedinntrykket er at det er stor variasjon mellom lhbtis-personer, men vi mener likevel det gir mening å snakke om noen felles erfaringer på tvers av generasjoner og andre ulikheter.
Forskerne har studert intervjuer fra tidligere undersøkelser og gjennomført nye intervjuer. Eggebø forteller at i utgangspunktet prøvde de å strukturere intervjuene rundt kronologiske livsfaser som barndom, ungdom, voksenliv med etablering av eget hjem og familie og alderdom etter at den reproduktive fasen er over.
– Men så var det noe som skurret litt. Selvsagt er dette med kronologi og alder også relevant for skeive liv, men det er samtidig noen erfaringer som synes å være felles for mange av informantene, og som dukket opp på ulike stadier i livene deres, sier hun.
Konkret har forskerne identifisert noen typer erfaringer i informantenes fortellinger, blant annet å føle seg annerledes, bli utsatt for hatytringer, diskriminering, mobbing og vold, erfaringer med seksuelle krenkelser og forhandlinger om normative familieliv.
– Erfaringene handler ofte om å bryte med kjønnsnormer, men kan også være knyttet til andre faktorer som innvandrerbakgrunn, samisk bakgrunn eller funksjonsnedsettelse. Man bryter med en norm eller forventning, og den følelsen av annerledeshet ser ut til å være en skjellsettende og viktig erfaring i skeive liv. Å leve med det og sette ord på det er en identitetsjobb og forhandlingsjobb som tar plass i livet deres.
Det er også mange som forteller om negative møter med andre. Det kan være alt fra hatytringer eller hatkriminalitet til diskriminering i arbeidslivet eller negative hverdagskommentarer.
– Mange har gjentagende slike opplevelser, forteller Eggebø.
– Og selv de som ikke opplever så myke slikt selv, er veldig klar over at andre skeive er utsatt for det, og at man som skeiv må leve med denne risikoen. Det gjør at man hele tiden må gjøre risikovurderinger.
De siste tiårene har vi sett en sterkt økende aksept i Norge for at ikke alle vil eller kan leve etter idealet om den tradisjonelle kjernefamilien.
Lesbiske, homofile og transpersoner har fått flere formelle rettigheter og møter negative holdninger i mindre omfang enn før. Likevel viser undersøkelsen at det å komme ut som noe annet enn en heterofil cis-person fortsatt er vanskelig for mange.
Samtidig vil det å komme ut for mange også innebære å komme inn i nye fellesskap, peker Eggebø på.
– Det har vært litt underkommunisert at det å identifisere seg som for eksempel lesbisk, kan være en inngangsbillett til fellesskap som man kan kjenne seg vanlig, og ikke annerledes, sammen med, sier hun.
– Fellesskap der man kan finne vennskap, kjærester og støtte. Det å komme ut og komme inn er fortsatt en viktig livshendelse, sier hun.
Dette er et redigert utdrag av en artikkel fra Kilden, kjønnsforskning.no. Du kan lese hele artikkelen her: Kva kjenneteiknar skeive liv?