Stortinget

• Stortinget har den lovgivende makten. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever Norges lover. De fleste lovene Stortinget vedtar, er såkalte rammelover eller fullmaktslover. Det vil si at regjeringen har fullmakt og ansvar for å utarbeide forskrifter til lovene.
• Stortinget har den bevilgende makt. Det vil si at Stortinget vedtar statsbudsjettet hvert år, altså statens beregnede inntekter og utgifter. Statsbudsjettet viser dermed de økonomiske rammene for de oppgavene som staten har det kommende året.
• Stortinget har kontrollerende makt. Det vil si at Stortinget ser til at Regjeringen følger opp det Stortinget vedtar. Det gjøres blant annet gjennom ulike kontrollorganer som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget samt eksterne kontrollorganer som Riksrevisjonen.

• Stortinget vedtar regler og retningslinjer for statens drift. Det behandler også planene for driften.

Vet du forskjellen på Stortinget og Regjeringen? Videoen under gir en kort forklaring. Videoen er fra 2021, da Erna Solberg var statsminister.

Stortinget har 169 representanter. Disse er valgt for fire år. Det første representantene gjør når de samles etter stortingsvalget, er blant annet å velge stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder virksomheten og diskusjonene i Stortinget.

Når de 169 representantene kommer til Stortinget, organiserer de seg i partigrupper. Representantene som er valgt fra samme politiske parti, utgjør en partigruppe. Partigruppene ledes av et gruppestyre. Lederen for gruppestyret kalles for parlamentarisk leder. Gruppestyret tar politiske avgjørelser og samordner arbeidet i partigruppen.

Saksforberedelsene i Stortinget foregår i fagkomiteer. Alle de 169 representantene sitter i en av 12 fagkomiteer. Partifordelingen innenfor hver fagkomite er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling. Komiteens medlemmer er som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området.

Komiteene får oversendt saker til behandling fra Stortinget.
Som regel er det regjeringen som kommer med forslag til saker som skal behandles i Stortinget. Før det blir fattet politisk vedtak i Stortinget, blir sakene behandlet i partigruppene og i fagkomiteene. Sakene går som regel gjennom en langvarig forberedelse hvor mange har deltatt. Mange organisasjoner og andre grupperinger ønsker å påvirke behandlingen av viktige saker. Siden sakene i praksis blir avgjort i fagkomiteene, så blir de et viktig forum for påvirkning. Fagkomiteene avgir innstilling til Stortinget, som behandler saken i plenum og fatter vedtak.

Saksbehandlingen i fagkomiteene og partigruppene skjer for lukkede dører. Derfor er de åpne debattene i Stortinget en viktig arena for politisk debatt. Trontaledebatten, som innleder hver stortingssesjon, og finansdebatten, og som tar for seg regjeringens økonomiske politikk og prioriteringer, er to viktige årlige debatter. Du kan være til stede når politiske spørsmål debatteres, og få innsyn i hvem som mener hva, og hva som blir vedtatt. En av de mest populære debattene er muntlig spørretime hvor representantene kan stille spørsmål direkte til statsrådene og ta opp nye saker.

Selv om det er mye alvor og seriøse diskusjoner på Stortinget, er det også rom for latter og humor. I videoen under kan du se noen eksempler på det.