Levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling
Noen mener at det er lite bærekraftig både for oss og etterkommerne våre å vokse opp i en økonomi som er basert på miljøfiendtlig oljeutvinning, og som er avhengig av å vokse seg større og større for hvert år. Andre hevder det motsatte, at økonomisk vekst er avgjørende for at vi i vårt samfunn skal ha økonomisk evne til å takle utfordringene i framtiden, og at oljen spiller en viktig rolle her.
Men hva er egentlig sammenhengen mellom levestandard, livskvalitet, lykke og økonomisk vekst?
Levestandard brukes som et samlebegrep for alt som har betydning for en persons velferd. Men vanligvis begrenser vi oss til å se på et noe snevrere levestandardbegrep, der vi bare tar hensyn til tilgangen på økonomiske goder. Levestandarden vil da stort sett være bestemt av forbruk av varer og tjenester, men det er vanlig også å regne med hva vi må yte for å kunne oppnå et slikt forbruk. Det innebærer at også fritiden må regnes som en del av levestandarden.
Levestandard kan oppfattes som graden av behovstilfredsstillelse. Siden behovene skifter med hvor vi bor (på grunn av klima o.a.), kan samme tilgang av ressurser representere ulike levestandarder. For eksempel kreves det høyere brenselsforbruk for å oppnå en bestemt levestandard når vi bor i et kaldt klima.
Begrepet livskvalitet bruker vi vanligvis om forhold som tilfredshet med tilværelsen, godt forhold til de nærmeste, trivsel og god funksjon i arbeidet, glede i fritiden og evne til fysisk og psykisk utfoldelse.
Livskvalitet kan måles på grunnlag av intervjuer eller spørreskjemaer. Den siste metoden brukes mest, siden den er minst ressurskrevende og lettest å administrere.
En vanlig definisjon på bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Begrepet har vært allment brukt siden 1980-årene. Det brukes ofte av politikere og miljøbevegelser for å begrunne at fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plass for langsiktige miljøhensyn.
Internasjonalt er synet på hva som er en bærekraftig utvikling, delt. Noen, særlig i land med fattigdom og lav levestandard, hevder at økonomisk vekst og utvikling er nødvendig for å heve levestandarden. Andre hevder at miljøet på jorda ikke tåler at alle som bor her, får like høy levestandard som folk i Nord-Europa og USA. Forurensning vil føre til temperaturøkning, som igjen ødelegger livskvaliteten for hele jordas befolkning.
Spørsmålene vi står tilbake med, er da: Må vi som bor i Europa og Norden, og andre, redusere våre krav til levestandard for å få til bærekraftige samfunn? Og skal vi satse på god livskvalitet framfor høy levestandard?