Article

Hva er Schengen-samarbeidet?

Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. Målet er å ha et felles regelverk for dem som ønsker å komme inn, samtidig som man slipper å bruke pass når man reiser mellom landene som er med i avtalen.

passkontroll flyplassen i Bucuresti. Romania. Foto. — Image: Mihai Barbu / CC BY-NC-SA 4.0

Scengen-samarbeidet er EU-landenes samarbeid om justisspørsmål. Dette gjelder blant annet politisamarbeid, forebygging av kriminalitet og visum- og grensesamarbeid. Av EFTA-landene er Norge og Island tilknyttet Schengen-samarbeidet gjennom en egen avtale. For de fleste av oss er dette samarbeidet synlig i passfriheten innenfor samarbeidet.

Justisspørsmål i EU

EUs samarbeid på justisområdet har etter hvert blitt utviklet mer og mer. I dag omfatter dette samarbeidet områder som visum- og grensesamarbeid, asyl- og flyktningespørsmål, politisamarbeid og forebygging av kriminaliatet. I de senere årene har også områder som menneskerettigheter, terrorisme og indre sikkerhet blitt en del av EUS justispolitikk.

Når det gjelder EU-landenes trygghet er det også viktig for EU å jobbe for stabilitet og velferd i områder og land som grenser opp mot EU.

Norges holdning til Schengen

Regjeringen understreker at Norge er opptatt av og ser utfordringer på de samme områdene som EU, blant annet når det gjelder kriminalitet over grensene, ulovlig innvandring og hvordan man forholder seg til flyktningstrømmene. De siste årene har svært mange flyktninger kommet til Europa som resultat av borgerkrigen i Syria og et ustabilt Midtøsten. Dette er en problemstilling som i høyeste grad utfordrer Schengen-landene, og det har vært mye uenighet om hvordan situasjonen ved grensene skal løses.

Hva går Schengen-avtalen ut på?

På samme måte som EØS-avtalen, er også Schengen-avtalen en såkalt rammeavtale. Avtalen er dynamisk. Det betyr at den hele tiden vil endres gjennom nye lover, kalt rettsakter. Disse blir også gjeldende for tilknytningsavtalen som Island og Norge har med de andre Schengen-landene.

Hovedinnholdet i Schengen-samarbeidet er:

felles regler om passering av indre grenser
felles regler for kontroll av ytre grenser (ytre grenser er grenser mot land som ikke er med i Schengen)
felles regler for politisamarbeid og utlevering av lovbrytere
et felles informasjonssystem for politi- og påtalemyndigheter
felles visumregler
felles regler om retur av ulovlige innvandrere
felles regler om personvern som skal følges av politi- og påtalemyndigheter
felles regler om skytevåpen og ammunisjon

(Kilde: NOU 2012:2, punkt 5.2. Hovedtrekk ved Schengen-avtalen)

Norge og justissamarbeid

I Norden har vi hatt passfrihet i mange tiår. Da de nordiske EU-landene Danmark, Sverige og Finland ønsket å bli med i Schengen på midten av 90-tallet, ville det true den eksisterende passfriheten i Norden. Dette gjorde at Norge og Island også ønsket å bli med i Schengen-samarbeidet.

Etter flere runder med forhandlinger signerte Norge en samarbeidsavtale med Schengen-landene i 1996, noe som skapte stor debatt i Norge. Siden 2001 har Norge og Island deltatt fullt ut i Schengen-samarbeidet.