Skip to content
Article

Det perifere nervesystemet

Det perifere nervesystemet er koblet til sentralnervesystemet i ryggmargen, og når ut til alle deler av kroppen. Impulser fra sanser og muskler gir informasjon til sentralnervesystemet. Signalene tolkes og impulser sendes den andre veien, slik at vi kan reagere hensiktsmessig på stimuli.

Hva er det perifere nervesystemet?

Det perifere nervesystemet består av nerver som går ut fra hjernestammen () og nerver som går ut fra ryggmargen (). Nervene forgreiner seg til stadig mindre nerver slik at de når ut til alle deler av kroppen. I denne delen av nervesystemet formidles signaler fra hjernen til de ulike kroppscellene.

Signaler fra kroppscellene sendes tilbake til hjernen, som svært hurtig tolker disse og sender ut nervesignaler som i sin tur setter i gang nødvendige reaksjoner i kroppen. Det perifere nervesystemet blir koblet sammen med sentralnervesystemet i ryggmargen.

Det utoverledende nervesystemet

Denne delen av det perifere nervesystemet er delt i en viljestyrt () og en ikke-viljestyrt () del.

Det viljestyrte systemet bruker og sender signaler fra ryggmargen til skjelettmusklene. Vi kan selv bestemme når signaler skal sendes.

Det ikke-viljestyrte systemet bruker og sender signaler til hjerte, blodårer og forskjellige kjertler i kroppen. Det autonome nervesystemet er uavhengig av bevisstheten vår.

Det ikke-viljestyrte systemet deles videre inn i det nervesystemet, som er aktivt når du hviler og føler deg avslappet, og det nervesystemet, som aktiveres ved stress og i kampsituasjoner.

Det innoverledende nervesystemet

I det innoverledende nervesystemet sendes informasjon fra kroppens sanseceller gjennom , via ryggmargen og til hjernen, som tolker signalene.

Refleks

En refleks er en ufrivillig reaksjon som spres gjennom motoriske og sensoriske nerver. Nervesignalene i en refleks går ikke til hjernen, men «snur» i ryggmargen. Dette gjør at reaksjonstiden blir svært kort, og at vi derfor reagerer lynraskt med reflekser. Refleksreaksjoner beskytter oss. Tilbaketrekningsrefleksen, som trer i kraft hvis du for eksempel tar på noe varmt, gjør at du unngår å brenne deg. Når en baby drikker melk fra morens bryst eller suger på tommelen, er dette styrt av barnets sugerefleks.

En refleks begynner med at en sansecelle blir stimulert og sender nerveimpulser gjennom de sensoriske nervecellene. I ryggmargen er de sensoriske nervecellene koblet til motoriske nerveceller i synapser. De sender nerveimpulsene direkte videre til muskelen uten at signalene går veien om hjernen.

Både dyr og mennesker har mange medfødte reflekser som griperefleks, dykkerefleks og sugerefleks.