Måten vi sier noe på, betyr noe
Lingvistikk betyr "språkvitenskap" og handler om studiet av naturlig språk (Hageman, 2019). Para kommer fra gresk og betyr "ved siden av" eller "i tillegg" (Dahl, 2001). Paralingvistikk handler derfor om det som kommer i tillegg til ordene vi sier, altså måten vi sier noe på. Det er mange nyanser i hvordan du kan bruke stemmen din for å få fram et bestemt budskap. For eksempel vil både tonefallet og volumet være med på å formidle det som skal sies. Dette kaller vi for paralingvistiske faktorer. Enkelte forskere hevder at disse paralingvistiske faktorene er enda viktigere enn det verbale innholdet i en samtale. Hvordan ting sies, er ofte det som sies!
Tonehøyde, tonebevegelse, lydstyrke, lydlengde, rytme og bruk av pauser er andre paralingvistiske faktorer som kan få fram nyanser i språket. Måten vi sier noe på, om det er å si noe leende, gråtende, bydende eller beveget, betyr også noe. Ytringen "det skulle aldri ha skjedd" får to ulike betydninger om den sies henholdsvis leende eller gråtende. Hvis den sies leende, kan vi tenke oss at det har skjedd noe som ikke skulle ha skjedd, og at resultatet kanskje er noe humoristisk. Hvis noen sier "det skulle aldri ha skjedd" gråtende, kan vi tolke det som om noe trist eller negativt har skjedd. Ordene i ytringen er de samme, men de paralingivsitiske faktorene gjør at vi forstår hva ytringen betyr i den gitte situasjonen.
Til paralingvistikken hører også bevisst bruk av stemmen med, som for eksempel å tale hviskende, andpustent, sløret, med sprukket stemme, dyp stemme og så videre. Hvis noen ytrer noe med en hviskende stemme, kan vi anta at det som blir ytret, er noe som ingen andre bør høre, eller at vi ikke ønsker å forstyrre hvis det er noen andre som snakker samtidig. En dyp stemme vil kanskje gi mer inntrykk av troverdighet eller selvsikkerhet, mens en sprukket stemme kan oppfattes som om noen er usikre, redde eller nervøse.
Hvordan vi bruker stemmen, er som vi kan se situasjonsbestemt, og handler også om hva vi ønsker å oppnå med kommunikasjonen vår. Hvordan paralingvistiske faktorer oppfattes av andre, avhenger også ofte av hvilke kulturelle koder vi deler. Noen kan for eksempel oppfatte bruk av høy stemme og raskt tempo som engasjement hos den som taler, mens andre kan oppfatte det som et uttrykk for sinne.
Radio er et medium som er basert på lyd, og måten programlederen bruker stemmen på, er derfor et svært viktig element i radioproduksjon. I lydklippet under kan du høre Siri Knudsen i NRK fortelle om hvordan hun bruker stemmen når hun snakker på radio. Hun sier også at det er viktig å varme opp stemmen, puste godt inn og ut, og snakke rolig og tydelig. Hvilke av disse tipsene fra Siri Knudsen kan være nyttige for deg?
Stemmebruk på radio
Text version
Noe av det aller viktigste når man skal snakke på radio er jo selvfølgelig stemmen, og det er mange som tenker at stemmen min er sånn som stemmen min er og glemmer at det er utrolig mange måter man kan bruke stemmen sin på. For eksempel, så er det veldig stor forskjell på om jeg snakker veldig anstrengt og presser stemmen min høyt oppe i toppen i halsen i forhold til om jeg slapper av, senker tempoet og henter stemmen fra langt ned i magen. Man kan snakke veldig luftig eller veldig skarpt. Og det er jo fint å kunne variere stemmen i forhold til hva han skal brukes til. For eksempel, så er det jo stor forskjell på å skulle lese et minneord på radio og på å skulle introdusere Trinidad James med All black everything. Og da er det jo en fordel om man klarer å bruke stemmen sin som et virkemiddel for å formidle den stemningen som passer til anledningen.
Og mye av det her med stemmebruk kommer jo helt naturlig. Men etter å ha jobbet med radio og tv i 10 år, så har jeg jo plukket opp et par triks som hjelper meg. Å bruke stemmen min på en bra måte, og som kanskje kan funke for deg. Altså det aller første er at du må finne den ordentlige stemmen din. Det handler om at mange blir stresset av å skulle være på radio, og derfor begynner mange å snakke fortere, lysere og mye mer anstrengt. Og det handler jo ofte om at de glemmer å puste. Så før jeg skal snakke når jeg i studio, så pleier jeg tar noen ordentlig gode pust (pustelyder) og sørge for at lufta kommer helt ned i magen, sånn at også stemmen kommer derifra. Så det er altså viktig å huske på å puste ordentlig. Og i tillegg så er det jo viktig å varme opp stemmen før man skal snakke, på akkurat samme måten som man varmer opp kroppen før man skal på trening. Man kan for eksempel ta noen ordentlige stemmeøvelser, synge litt, kanskje la la la la la la. Eller så kan man si høyesterettsjustitiarius, høyesterettsjustitiarius, for å sørge for at du har tunga med deg. Jeg personlig pleier i alle fall å rope litt (rop), gjerne kremt litt (kremt), og så kan det hjelpe å drikke noe varmt. (slurpelyd) Lykke til.
Kilder:
Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal Akademisk.
Hagemann, K. (2019, 16. februar). Språkvitenskap. I Store norske leksikon. https://snl.no/spr%C3%A5kvitenskap