Språk og sosiale faktorer

Alder, kjønn, utdannelse, yrke, sosial bakgrunn og miljø/gruppe er sosiale faktorer som har betydning for måten vi bruker språket på. I tillegg kan vi også trekke inn kulturelle faktorer. Vi tilpasser språket avhengig av hvem vi snakker med og hva vi snakker om, fordi sosiale og kulturelle faktorer varierer.

Det norske talespråket består av mange dialekter, og innenfor én dialekt finner vi sosiolekter eller gruppespråk. Det vil si variasjoner av en dialekt innenfor en bestemt sosial gruppe. Å studere språk i sammenheng med sosiale og kulturelle faktorer kalles sosiolingvistikk.

I større byer vil vi se at det er språkforskjeller mellom sosiale klasser. Mange av disse språklige forskjellene går tilbake til den gang det var et mye tydeligere klassesamfunn i Norge, men i for eksempel Oslo finner vi fremdeles forskjeller i språket på vestkanten og østkanten.

I oppveksten blir vi sosialisert inn i ulike fellesskap som gir oss ulike språk. Vi lærer morsmålet, og vi får med det et nasjonalspråk og en dialekt. Etter hvert begynner vi på skolen, vi deltar i ulike aktiviteter, får ulike holdninger og blir sosialisert inn i ulike gruppespråk. Din sosiale bakgrunn og den økonomiske situasjonen du er i, eller har vokst opp i, vil være med på å prege måten du snakker på.

Vi tar etter hvert en utdannelse og får et yrke. For eksempel vil den utdannelsen du velger å ta, føre deg inn i et fagspråk. Lærere vil snakke om vurdering, kompetansemål, læringssyn og didaktikk. I yrkeslivet vil du møte et annet språk med andre faguttrykk, og hvert yrke har sitt eget sett av disse. Fysioterapeuten vil for eksempel ha en rik fagterminologi for muskler i kroppen og treningsøvelser.

Hasund, I. K. (2006). Ungdomsspråk. Fagbokforlaget.