Forklaringer til grammatikk i leksjon 3

这 zhè er et påpekende pronomen. Et pronomen er et ord som erstatter og står for et annen nomen i en setning. Samtidig peker det på noe som enten er eksplisitt eller implisitt i konteksten. Når vi for eksempel sier 这是我爸爸。 Zhè shì wǒ bàba. – «Dette er faren min.», mener vi egentlig «Dette (altså denne personen, som er tydelig fra konteksten) er faren min». Når 这 zhè står rett foran et nomen, må det komme et målord mellom 这 zhè og nomenet, i likhet med når det står et tall eller en kvantor (ord som angir et omtrentlig antall) til et nomen (一个人 yí ge rén – «ett stykk person»，几个人 jǐ ge rén – «noen stykk personer» og så videre).

这 zhè viser til noe som er nært taleren og nà 那 til noe som er fjernt fra taleren. Syntaktisk brukes de på samme måte, jevnfør forklaringen ovenfor.

这 zhè og 那 nà uttales ofte som zhèi og nèi når de står direkte foran et målord og et nomen, men alltid som zhè og nà når de står alene.

有 yǒu betyr «å ha» og er det eneste verbet på kinesisk som må nektes med 没 méi. Formen *不有 bù yǒu finnes ikke. Ofte kan 没 méi også stå alene uten 有 yǒu etter seg, men det har fortsatt samme betydning, som i for eksempel 没（有）兄弟姐妹 méi (yǒu) xiōngdì jiěmèi – «har ikke søsken».

有 yǒu kan også bety «det finnes ...». Sammenlign:

和 hé betyr «og» og brukes mellom to nomener (substantiv). Hvis vi ramser opp flere enn to nomener, kommer vanligvis 和 hé kun mellom de to siste i rekken, for eksempel 李美玉、马红和我 Lǐ Měiyù, Mǎ Hóng hé wǒ. De foregående elementene listes opp, som vi ser, ved hjelp av ett eller eventuelt flere kommaer.

(Merk at på kinesisk har vi et eget oppsummeringskomma som er forskjellig fra det vanlige kommaet « , ». Oppsummeringskommaet er « 、» og brukes nettopp i den typen setning som er nevnt ovenfor.)

Sammenlign også 和 hé med 也 yě i betydningen “og” (punkt 4, leksjon 2):
På norsk kan ordet «og» binde sammen både ord og setninger, men ordet 也 yě på kinesisk kan kun binde sammen setninger og ikke enkeltord (nomener). 和 hé kan ikke binde sammen setninger, kun ord eller uttrykk og vanligvis kun nomener. Sammenlign:

Merk at oversettelsene kun gjengir nyansene her omtrentlig. På norsk har vi adverbet “òg” (= også) og konjunksjonen “og”.

还 hái betyr «også; i tillegg». Forskjellen mellom 还 hái og 也 yě er at hái vektlegger at noe kommer i tillegg (ekstra eller enda mer) til det førstnevnte (som kan være både én eller flere ting), mens yě kun uttrykker et nøytralt «òg; også». Sammenlign:

Mens 也 yě kan binde sammen leddsetninger med ett subjekt i hver leddsetning, brukes kun 还 hái når subjektet er uendret:

Merk at i setning nummer 2 over kan 也 yě erstatte 还 hái uten betydningsendring. I setning nummer 1 fungerer kun 也 yě.

Sammenlign også med punkt 4 i leksjon 2 for hvordan òg/også/og uttrykkes på kinesisk.

只 zhǐ er et adverb (og kommer derfor foran verbet) som betyr «bare». Merk at man derfor sier «bare har ...» på kinesisk og ikke «har bare ...», som vanligvis er tilfellet på norsk. Her er et eksempel:

我只喜欢中国菜，不喜欢美国菜。 Wǒ zhǐ xǐhuan Zhōngguó cài, bù xǐhuan Měiguó cài. – ”Jeg liker bare kinesisk mat, ikke amerikansk mat.”

Målord er ett av flere særtrekk ved kinesisk grammatikk. Hvis vi skal telle (en person, to personer og så videre) eller spesifisere (denne personen, den personen) et nomen, må vi bruke et målord foran nomenet. Det finnes et «universelt» målord, 个 ge, som kan brukes til så å si alle nomener, men de fleste nomener har et spesifikt målord knyttet til seg som man bør bruke med det riktige nomenet. Disse må pugges for hvert enkelt nomen, men det er bare et begrenset antall som er i daglig bruk. I noen sammenhenger kan det samme nomenet brukes med to eller flere forskjellige målord og da ofte med ulik betydning i hvert tilfelle, for eksempel 这个人 zhè ge rén – «denne personen» – og 这种人 zhè zhǒng rén – «denne typen person». Dette fenomenet skal vi utdype i senere leksjoner. Regelen på kinesisk er at et målord må stå mellom en kvantor/numeral eller et påpekende pronomen og et nomen på kinesisk. Det heter derfor 一个人 yí ge rén og ikke *一人 yì rén eller *这人 zhè rén.

几 jǐ er et spørreord eller en kvantor. Som spørreord betyr det «hvor mange?», men det antas at antallet det spørres om, vil være under ti eller rundt ti. Som kvantor betyr det «noen; en håndfull» og angir også et upresist tall under eller rundt ti. 几 jǐ må stå sammen med et målord.

多 duō er et tilstandsverb som betyr «mange; mye», og som med tilstandsverb flest står som regel 很 hěn foran det. Vi sier derfor 很多人 hěn duō rén – «mange mennesker» – ikke *多人 duō rén. Hvis 多 duō kommer foran et annet tilstandsverb, endrer det ofte funksjon til å bli et spørreord. 多大？Duō dà? betyr dermed «hvor (mye) stor?», altså «hvor stor/gammel?». Dette kan brukes til å spørre om alderen til både unge og gamle, men merk at 几岁？ jǐ suì? – «hvor mange år?» – bare brukes til å spørre om alderen til små barn (se 几 jǐ ovenfor). Her er noen andre eksempler:

多高 duō gāo – «hvor høy?»
多远 duō yuǎn – «hvor langt?» (avstand)
多长 duō cháng – «hvor lang?» (lengde)

Les også punkt 9 under for hvordan man spør og svarer på spørsmål om alder.

Se på setningene i dialogen under:

På kinesisk finnes det noen tilfeller med setninger som får nominale predikater, det vil si at verbet 是 shì – «å være» – (eller et annet verb) ikke forekommer i setningen. I utsagn som dreier seg om blant annet alder, er det slik. Svaret på spørsmålet om alder, 二十岁 èrshí suì, er et nominalt uttrykk uten noe tilstedeværende verb. (Se også punkt 4 om tilstandsverbpredikater under "Forklaringer til vokabular").

都 dōu betyr «alle; begge» og er et adverb. Det må komme foran hovedverbet i setningen. «Vi er alle ...» blir derfor «Vi alle er ...» på kinesisk. Husk at 也 yě betyr «òg; også», mens 都 dōu betyr «alle; begge»:

Hvis man skal bruke 不 bù og 都 dōu sammen, er det viktig å gjøre følgende distinksjon:

Denne forskjellen demonstrerer et viktig trekk ved kinesisk grammatikk, nemlig at syntaksen (rekkefølgen på ordene i en setning) styrer betydningen setningen får.

En forutsetning for å bruke 都 dōu er at subjektet eller temaet (topic) for setningen (som alltid kommer foran) er i flertall. Dette kan være eksplisitt eller implisitt. Sammenlign:

Setningen 我都喜欢 Wǒ dōu xǐhuan kan kun ytres i en kontekst der det er tydelig hva 都 dōu refererer til. Sammenlign:

都 dōu refererer her ikke til 我 wǒ i 我都喜欢 Wǒ dōu xǐhuan, men 美国电影 Měiguó diànyǐng og 中国电影 Zhōngguó diànyǐng (amerikanske filmer og kinesiske filmer) i det foregående spørsmålet.