Forklaringer til grammatikk til leksjon 13
今天我在公园散步的时候看到了一件有意思的事情。
Jīntiān wǒ zài gōngyuán sànbù de shíhou kàndào le yí jiàn yǒu yìsi de shìqing.
I setningen over betyr 看到了一件有意思的事情 kàndào le yí jiàn yǒu yìsi de shìqing "fikk øye på en morsom sak/ting". I 看到 kàndào brukes 到 dào som et såkalt resultativt komplement (mer om dette i Kinesisk 2 leksjon 2.). Egentlig betyr 看 kàn "å kikke" ikke nødvendigvis "å se" (at man faktisk får øye på noe), og på kinesisk trenger man vanligvis et såkalt komplement til å spesifikt uttrykke at man faktisk oppfatter noe når man kikker. 到 dào er her grammatikalisert og brukes bakpå verbet 看 kàn for å uttrykke nettopp dette. Sammenlign:
Verb | Betydning | Verb + komplement | Betydning |
|---|---|---|---|
看 kàn | å kikke | 看到 kàndào | å se |
听 tīng | å lytte | 听到 tīngdào | å høre |
找 zhǎo | å lete | 找到 zhǎodào | å finne |
I samme setning brukes partikkelen 了le, som plasseres etter et verb (i dette tilfellet verb + komplement, 看 kàn + 到 dào) for å uttrykke at handlingen er gjort/utført. Det er ofte naturlig å oversette slike setninger med har + perfektum partisipp av verbet, for eksempel "har spurt". Det er likevel ikke nødvendigvis snakk om fortid selv om 了 le er til stede på kinesisk. Du kan lære mer om dette i Kinesisk 2, leksjon 1.
他们都拿着孩子的照片。
Tāmen dōu názhe háizi de zhàopiàn.
"De holder alle bilder av barna (sine)."
I setningen over forekommer partikkelen 着 zhe etter verbet 拿 ná. Partikkelen 着 zhe, som uttrykker såkalt durativt aspekt, betyr at handlingen 拿 ná "å ta" (dynamisk) fortsetter kontinuerlig og dermed får betydningen "å holde" (statisk). Sammenlign:
你为什么看着我？ Nǐ wèishénme kànzhe wǒ? – "Hvorfor ser du på meg (uten å stoppe) / stirrer du på meg?"
我就在这儿站着。 Wǒ jiù zài zhèr zhànzhe. – "Jeg blir stående her."
有一次我妈妈给我介绍了一个男朋友。
Yǒu yí cì wǒ māma gěi wǒ jièshào le yí ge nánpéngyou.
给 gěi kan i tillegg til verbet "å gi" også ha betydningen (som preposisjon) "til". Den uttrykker hvem som er "mottakeren" av en gitt handling. Sammenlign:
Preposisjon | Mottaker | Handling | Oversettelse |
|---|---|---|---|
给 gěi | 我 wǒ | 介绍 jièshào | introdusere til meg |
给 gěi | 我 wǒ | 打电话 dǎ diànhuà | ringe til meg |
给 gěi | 我 wǒ | 解释事情 jiěshì shìqing | forklare til/for meg |
我的男朋友只要我喜欢就行了(1)，跟我父母没有关系！(2)
Wǒde nánpéngyou zhǐyào wǒ xǐhuan jiù xíng le (1), gēn wǒ fùmǔ méi yǒu guānxi! (2)
(1)只要 zhǐyào kan oversettes med "så lenge A, så B" og brukes til å uttrykke en nødvendig forutsetning. 只要 zhǐyào kan komme både foran og etter subjektet i første leddsetning. Sammenlign:
- 只要他好好儿读书，他就能成功。Zhǐyào tā hǎohaor dúshū, tā jiù néng chénggōng. – "Så lenge han studerer bra, så kommer han til å lykkes."
- 你只要告诉我几点，我一定会来！ Nǐ zhǐyào gàosu wǒ jǐ diǎn, wǒ yídìng huì lái! – "Så lenge du sier klokkeslett, så kommer jeg definitivt!" (eller: "Du trenger bare å si når, så møter jeg opp!")
Vanligvis innledes andre leddsetning med en bindende konjunksjon, vanligvis 就 jiù som i første eksempel over.
(2) Det påfølgende uttrykket, 跟我父母没有关系 gēn wǒ fùmǔ méi yǒu guānxi – "angår ikke mine foreldre", har et ofte brukt mønster (跟…没有关系 gēn ... méi yǒu guānxi) som betyr "angår ikke ..." eller "er ikke ... sin sak". 跟 gēn betyr "med" og må stå foran den/det som noe angår eller ikke angår. 关系 guānxi alene betyr ordrett "forbindelse". Merk at uttrykket over brukes oftere i negativ form og kan høres nokså direkte ut.
Related content
Forklaringer til grammatikken til kinesisk 2 leksjon 2.
Forklaringer til grammatikk for dialogen Reise.