Opplevelse av smerte

Smerte heter pain på engelsk. Ordet pain kommer fra det latinske ordet poena som betyr "lidelse" eller "straff". Det er et munnhell som sier at "man får som fortjent", og i eldre tider var det en oppfatning at smerte var et resultat av uakseptabel adferd. Først rundt år 1660 ble smertefølelsen satt i sammenheng med kroppsfunksjonene.

Å kunne føle smerte er viktig. Uten evne til å føle smerte vil ikke mennesker kunne oppdage sykdom og skade. Smerten skal beskytte oss mot mulige farer. Når vi for eksempel kommer nær den varme kokeplata med fingeren, er det smertefølelsen som får oss til å trekke hånden tilbake umiddelbart.

Smerte defineres som en ubehagelig, sensorisk og følelsesmessig opplevelse som er knyttet til truende vevsødeleggelse. Det er ingen logisk sammenheng mellom størrelsen på vevsskaden og intensiteten av smerte. Liten vevsskade kan gi mye smerte. For eksempel kan en nyrestein føre til stor smerte uten at den forårsaker stor vevsødeleggelse.

Ikke all smerte er et signal om kroppslig skade. Sorg, stress eller psykiske utfordringer kan også gi smerte eller forverre opplevelsen av fysisk smerte. Smerteopplevelsen består av to deler:

• En sensorisk del: Her registreres det hvor smerten er, hvor sterk den er, og smertetypen. Smerteterskelen er knyttet til den sensoriske delen og handler om når noe oppleves som smertefullt. Det som bare føles ubehagelig for en person, kan altså oppleves som smerter for en annen.
• En emosjonell/følelsesmessig del: Her registreres ubehaget, og det medfører trang til flukt fra det som forårsaker smerten. Smertetoleransen er knyttet til den følelsesmessige delen, og den beskriver det punktet hvor smerten oppleves som uutholdelig. Toleransen for smerte varierer fra person til person.

I kroppen finnes spesielle nerver som leder inntrykk av smerte til hjernen. Dersom en person mister en murstein på stortåa, vil nerveimpulsen fra stortåa ledes gjennom den forlengede marg i ryggmargen.

Nerveimpulsen vil der påvirke det autonome nervesystemet slik at blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens øker. Nerveimpulsen passerer så talamus hvor det skjer en beskrivelse av smerteimpulsen. Deretter sendes nerveimpulsen videre til det sensoriske senteret i hjernebarken. Her skjer den endelige registreringen av smerte, og først da blir personen oppmerksom på at det er smerte i stortåa.

Det finnes ikke noe smertesenter hos mennesket. Smerte er ingen sans, men en opplevelse. Smerten uttrykkes på ulike måter. Dette gjør det vanskelig for helsefagarbeideren å tolke hvilken grad av smerteopplevelse pasienten har.

Smerteopplevelsen og måten smerten uttrykkes på, påvirkes av

• sosial og kulturell bakgrunn
• det fysiske miljøet
• fysiologiske forhold
• kunnskap, informasjon og motivasjon
• sinnsstemning og livssituasjon
• omgivelsenes holdninger og reaksjoner
• type smerte

Smerter deles ofte inn i akutte og kroniske eller langvarige smerter.