Demenssykdom

Det er viktig å understreke at demens er hjernesykdom og ikke en del av den normale aldringsprosessen. Folkehelseinstituttet anslår at om lag 101 000 mennesker i Norge lever med demens i dag, og de forventer at antallet vil dobles fram mot 2050 fordi vi lever lenger, og antallet eldre i befolkningen derfor øker. Over 80 prosent av beboere på sykehjem har demenssykdom, og dette er den vanligste årsaken til at personer får plass på sykehjem. De fleste menneskene som har demens, hele to tredjedeler av dem, bor hjemme.

Den viktigste risikofaktoren for utvikling av demens er høy alder. Over 95 prosent av dem som får diagnosen, er over 65 år. Arvelige faktorer og Downs syndrom er også sikre risikofaktorer for utvikling av demens. I tillegg antas det at mange av risikofaktorene for hjerte- og karsykdom og andre livsstilssykdommer også medfører økt risiko for demenssykdom.

I eldre år er det vanlig at flere typer demens opptrer samtidig. Alle formene for demens medfører økt dødelighet, så personer med demens lever betydelig kortere enn resten av befolkningen. De vanligste formene for demens deles inn i tre hovedgrupper.

Degenerative hjernesykdommer

Degenerative hjernesykdommer er tilstander hvor hjernevevet gradvis brytes ned og funksjoner svekkes.

• Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens (60–70 prosent av tilfellene). Sykdommen skyldes en rekke forstyrrelser i hjernecellenes funksjon og medfører at hjernecellene etter hvert dør. Utviklinga av sykdommen går vanligvis gradvis.

• Frontotemporal demens (frontallapp-demens) utgjør om lag 5–10 prosent av all demens. Frontallapp-demens fører til endringer i atferd og personlighet, og forløpet kan være raskere enn ved Alzheimers sykdom.

• Andre degenerative hjernesykdommer som kan føre til demens, er Huntingtons sykdom, Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer (DLL). DLL er knyttet til Parkinsons sykdom og starter gjerne med milde symptomer. Etter hvert vil DLL gradvis påvirke både kognitiv og fysisk funksjonsevne.

Vaskulær demens

Demenssykdom som skyldes nedsatt sirkulasjon til deler av hjernen, kalles vaskulær demens. Vaskulær demens kan skyldes aterosklerose (åreforkalkning) eller skader etter hjerneslag eller TIA (drypp). Denne formen for demens utvikles ofte mer brått og sprangvis enn Alzheimers sykdom.

Sekundær demens

Dersom demenssykdommen oppstår som følge av annen sykdom, som for eksempel hjernesvulst, encefalitt (hjernebetennelse), hodetraumer eller kronisk alkoholmisbruk, kalles det sekundær demens.

Demens deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig grad basert på funksjonsnivå. Ved mild grad av demens kan personen som er rammet, klare seg relativt godt i hverdagen med veiledning og påminnelser, mens det ved moderat grad er behov for praktisk bistand til håndtering av økonomi, renhold, matlaging og personlig hygiene. Ved alvorlig grad av demens har den som er rammet av sykdommen, behov for hjelp og tilsyn hele døgnet.

Symptomene på demens deles inn i fire hovedkategorier:

• kognitive symptomer: nedsatt hukommelse, språkvansker, svekket forståelse og formidlingsevne, redusert orienterings- og innlæringsevne

• atferdsmessige og psykologiske symptomer: endringer i atferd og personlighet, ukritisk sosial atferd, depresjon, apati, aggressivitet, angst, uro og vrangforestillinger

• motoriske symptomer: langsommere bevegelser, sviktende koordinasjonsevne og subbende gange

• autonom dysfunksjon: forstyrrelser i blære-, tarm- og seksualfunksjon, ustabilt blodtrykk og balanseproblemer

Utredningen ved mistanke om demenssykdom er omfattende, og den innebærer både klinisk undersøkelse, ulike kognitive tester og sykehistorie som inkluderer opplysninger fra pårørende. Pårørendes opplysninger om symptomer og funksjonsnivå er av avgjørende betydning i utredningen.

Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utvikling av demens, men det anslås at så mye som 40 prosent av all demens kunne vært unngått ved forebygging. På samme måte som ved forebygging av hjerte- og karsykdommer kan demenssykdom altså forebygges ved å være fysisk og sosialt aktiv, ha et sunt kosthold, unngå røyking, være måteholden med alkohol og ha kontroll på blodtrykket.

Det finnes ingen behandling som kan stoppe, snu eller bremse forandringene i hjernen ved demenssykdom. Det fins enkelte legemidler som kan gi en moderat effekt hos enkelte pasienter, men denne effekten er beskjeden og tidsbegrenset.

Ulike aktivitetstilbud har vist seg å ha god effekt og gjør det mulig for personer med demenssykdom å leve et godt liv. Det bidrar også til å lette hverdagen for de pårørende som i tillegg til å oppleve at de gradvis mister sin kjære, ofte får en tung omsorgsbyrde. Det finnes både offentlige og frivillige tilbud for personer med demens og deres pårørende, og som helsefagarbeider kan du legge til rette for og motivere til deltakelse.