Laktoseintoleranse og melkeproteinallergi
Laktose er melkesukker som finnes naturlig i melk fra alle pattedyr, også morsmelk. Laktoseintoleranse vil si at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Dette skyldes mangel på enzymet laktase som spalter laktose til glukose og galaktose.
Det finnes forskjellige typer laktoseintoleranse. Primær laktoseintoleranse oppstår etter de første leveårene. De fleste tåler morsmelk når de er født, men i størstedelen av jordas befolkning avtar denne evnen gradvis etter treårsalderen. I Asia regner en med at cirka 80 prosent av de voksne er laktoseintolerante, mens tallet er mellom 5 og 15 prosent hos nord-europeere.
Sekundær laktoseintoleranse oppstår som følge av andre sykdommer eller skader i tarmen, som for eksempel cøliaki, betennelsestilstander eller langvarig diaré. Når den opprinnelige sykdommen blir behandlet, forsvinner som oftest laktoseintoleransen igjen.
Laktoseintoleranse medfører symptomer som ikke er farlige, men som kan være ubehagelige. Oppblåsthet, luftplager, kvalme og diaré er vanlige symptomer på laktoseintoleranse.
De fleste med laktoseintoleranse tåler litt laktose hver dag, men det er individuelt hvor mye de tåler før det gir plager. Det er ikke nødvendig å kutte ut alt av meieriprodukter i kostholdet, men heller velge de produktene som er laktosefrie eller laktosereduserte. Det er i dag et stort utvalg av slike produkter i handelen.
Kostråd
Erstatt vanlig melk, fløte, rømme, yoghurt, kesam, fersk ost og iskrem med laktosefrie eller laktosereduserte produkter.
Bruk laktosefrie eller laktosereduserte meieriprodukter i matlaginga.
Faste oster som vanlig gulost inneholder nesten ikke laktose, og kan derfor brukes som normalt. Andre oster som har et lavt innhold av laktose, er mozzarella, brie, camembert, smøreoster og tubeoster.
Brunost og prim inneholder mye laktose og må unngås.
Smør og margarin inneholder små mengder laktose.
Syrnede meieriprodukter inneholder noe laktose, men tåles ofte bedre enn vanlige melkeprodukter.
I situasjoner hvor det er vanskelig å unngå laktose, finnes det laktasetabletter og -dråper på apoteket som hjelper til med å spalte laktose i tarmen.
Laktoseredusert melk smaker litt søtere enn vanlig lettmelk, mens den laktosefrie melken smaker omtrent som vanlig melk. Innholdet av kalsium, jod, B-vitaminer og andre næringsstoffer er likt som i de vanlige melkeproduktene.
Melkeproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse. Ved melkeproteinallergi reagerer immunsystemet i kroppen på proteinet i melken, og dette fører til allergiske reaksjoner. Et kosthold helt uten kumelk er nødvendig. Personer med melkeproteinallergi reagerer ofte også på melk fra andre pattedyr, som geit og bøffel.
Melkeallergi opptrer først og fremst hos spedbarn og i småbarnsalderen, og det rammer rundt 2–3 prosent. De fleste vokser det av seg med alderen.
Melkeprodukter er blant annet hovedkilden vår til kalsium og jod i kostholdet, men de er også en viktig kilde til B-vitaminer og proteiner. Dersom melkeprodukter må fjernes fra kostholdet til noen, er det viktig at de sikres et tilstrekkelig inntak av disse næringsstoffene fra andre kilder.
Det finnes flere erstatninger for melk og andre meieriprodukter som er basert på soya, havre eller andre planter. Disse erstatningene kan brukes i de fleste retter, men smaken vil bli noe annerledes. Næringsinnholdet er varierende, noen inneholder kalsium, men få inneholder jod.
Tenk over
Hvilke andre matvarer enn melk er gode kilder til jod?
Mattilsynet har retningslinjer for merking av ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat. 14 allergener, blant annet melk, skal merkes.
På ikke-ferdigpakket mat som serveres over disk på kafé, restauranter eller andre spisesteder, gjøres merkinga som oftest på skilt, plakater eller i menyen ved hjelp av tekst eller symboler.
I ingredienslisten merkes melk og andre allergener med fet, kursiv eller understreket skrift, slik at det skal være enkelt for forbrukere å finne ut hva maten inneholder.