Skip to content
Lectures and Presentations

Adjektivbøyning 1: nominativ

I tysk bøyer vi adjektivet i samsvar med substantivet det står til. Lær om adjektivbøyning i nominativ (subjektsform).

Samsvarsbøyning

I norsk bøyer vi adjektivet i samsvar med substantivet det står til:

Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

en rød genser

ei rød jakke

et rødt skjørt

røde sokker

den røde genseren

den røde jakka

det røde skjørtet

de røde sokkene

Det samme gjør vi i tysk:

Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

ein roter Pulli

eine rote Jacke

ein rotes Kleid

rote Socken

der rote Pulli

die rote Jacke

das rote Kleid

die roten Socken

Men vi bøyer adjektivet bare når det står framfor substantivet. Når det står aleine, er adjektivet ubøyd:

Der Pulli ist rot. Die Jacke ist rot. Das Kleid ist rot. Die Socken sind rot.

Finn ut

  • Hvordan oppfører norske adjektiv seg når de står som predikativ (aleine)?
  • Svaret kan du finne slik: Lag fire norske eksempelsetninger etter mønsteret "der Pulli ist rot". Pass på å få med deg et hankjønnsord, et hunkjønnsord, et intetkjønnsord og et ord i flertallsform. Da vil du se med én gang om tysk og norsk er like på dette punktet eller ikke.
Svar

På dette punkt har norske adjektiv faktisk mer bøyning enn tyske. Norske adjektiv skal bøyes i samsvar med substantivet de beskriver, selv om de står aleine: Han er snill. Jenta er snill. Barnet er snilt. De er snille.

Noen nyttige fagbegreper

Hvis du ikke husker begrepene frase og attributiv og predikativ stilling, bør du kort friske opp kunnskapene.

Fraser

  • Fraser er to eller flere ord som hører sammen.
  • En substantivfrase for eksempel er ofte satt sammen av en artikkel, et adjektiv og et substantiv: den snille jenta.
  • Substantivet er "sjefen" i frasen. Sagt med et faguttrykk: Substantivet er kjernen eller overleddet i frasen.
  • Artikkelen og adjektivet derimot er underledd, de må tilpasse seg substantivet.
  • Artikkel og adjektiv får samsvarsbøyning. Med det mener vi at kjønn og tall på substantivet avgjør hva slags endinger de får.

Attributiv og predikativ stilling

  • Når adjektivet står framfor substantivet, sier vi at det er brukt attributivt: en snill gutt. Adjektivet er da en del av substantivfrasen.
  • Når adjektivet står aleine etter å være eller å bli, sier vi at det er brukt predikativt: Gutten er snill.

Øving 1: Bestemt artikkel + adjektiv + substantiv

Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

der blaue Pulli

die blaue Jacke

das blaue Kleid

die blauen Socken


Øving 2: Ubestemt artikkel + adjektiv + substantiv

Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

ein blauer Pulli

eine blaue Jacke

ein blaues Kleid

blaue Socken


Øving 3: Bestemt/ubestemt artikkel + adjektiv + substantiv

hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

der blaue Pulli

die blaue Jacke

das blaue Kleid

die blauen Socken

ein blauer Pulli

eine blaue Jacke

ein blaues Kleid

blaue Kleider






CC BY-SA 4.0Written by: Marion Federl.
Last revised date 10/29/2019