Hva er verb?
Verb er ord som forteller hva vi gjør eller hva som skjer. Verb uttrykker ei handling, en prosess (endring) eller en tilstand:
Vi snakker. Wir sprechen. (Handling, noen gjør noe.)
Jeg våkner. Ich wache auf. (Prosess, noe endrer seg.)
Barnet sover. Das Kind schläft. (Tilstand som varer ei viss tid.)
Grunnformen av verbet kaller vi infinitiv. Det denne formen du må søke på når du bruker ordbok.
I tysk har infinitiven endinga -en (noen ganger -n). Tar vi bort endinga, står vi igjen med verbstammen: geh-en, hör-en, könn-en.
Infinitivsmerket
Foran infinitiven kan vi sette infinitivsmerket å, på tysk zu: å gå – zu gehen,
å høre – zu hören, å kunne – zu können.
Infinitivsformen står ofte sammen med et annet verb: Du må gå. Du musst gehen.
Verb bøyes i tid og har ulike former som uttrykker nåtid, fortid og framtid:
Han spiller. Er spielt. (nåtid)
Han spilte. Er spielte. (fortid)
Han har spilt. Er hat gespielt. (fortid)
Han kommer til å spille. Han skal spille. Er wird spielen. (framtid)
I tillegg til tidsbøyning har tyske verb personbøyning. Det vil si at verbendinga viser hvem det er som utfører handlinga:
ich höre, du hörst, sie hört
Personbøyning kjenner du også fra engelsk:
I hear, you hear, she hears
I am, you are, he is
Første, andre og tredje person
Vi bruker fagbegrepene første, andre og tredje person når vi snakker om person i grammatikk-sammenheng:
Person | Forklaring | Entall | Flertall |
|---|---|---|---|
1. person | den eller de som snakker | ich (jeg) | wir (vi) |
2. person | den eller de som blir snakka til | du (du) | ihr (dere) |
3. person | den eller de som blir snakka om | er, sie, es (han, hun, det) | sie (de) |
Tyske verb får dessuten ulik bøyning avhengig av om det er én eller flere som gjør noe. Vi sier at tyske verb bøyes i tall:
ich höre – wir hören; du hörst – ihr hört; er hört – sie hören
- jeg hører – vi hører; du hører – dere hører; han hører – de hører
Se på de norske eksempelsetningene på denne sida og finn ut om norske verb har tidsbøyning, personbøyning og tallbøyning.
Når vi snakker om at vi bøyer a verbo, mener vi at vi nevner de fire hovedformene, slik som de er ført opp i tabellen nedenfor. Du er sikkert kjent med tilsvarende oversikter fra lærebøker i engelsk og andre fremmedspråk. Kan du disse fire hovedformene, har du all informasjonen du trenger for å bøye verbet i alle tider. Da sparer du mye tid når du skriver, og du unngår feil når du snakker tysk.
Infinitiv | Presens | Preteritum | Presens perfektum |
|---|---|---|---|
(zu) singen | (er, sie, es) singt | (er, sie, es) sang | (er, sie, es) hat gesungen |
(zu) schreiben | (er, sie, es) schreibt | (er, sie, es) schrieb | (er, sie, es) hat geschrieben |
Du vet nå at tyske verb bøyes i person, tall og tid, og at norske verb har tidsbøyning. Verbformer med bøyningsending kaller vi med et faguttrykk for finitte verbformer. En setning må alltid inneholde ett finitt verb.
Infinitte verbformer er former uten bøyningsending. Det vil si at de har bare én form. De infinitte verbformene er infinitiv og perfektum partisipp.
Infinitiv: Ich muss lernen. Du musst lernen. Wir müssen lernen.
Perfektum partisipp: Ich habe gelernt. Du hast gelernt. Wir haben gelernt.
- Hva slags ord er verb?
- Hva kaller vi grunnformen av verbet?
Hvordan får vi stammen av et verb? Bruk verbet kaufen som eksempel.
- Forklar forskjellen mellom finitte og infinitte verbformer.
- Hva mener vi med første, andre og tredje person?
- Tyske verb bøyes i person, tall og tid. Hva vil det si?
- Hvilke former av verbet lister vi opp når vi bøyer a verbo?