Å stille spørsmål

Åpne spørsmål er nyttige når vi ønsker å få mer og utfyllende informasjon. De gir den andre mulighet til å dele mer av tankene sine og inviterer til utforskning og forklaringer. Åpne spørsmål gir den andre mulighet til å snakke fritt og åpent om egne følelser. Det bidrar til at den andre opplever seg selv som betydningsfull person.

Som helsefagarbeider kan du ved hjelp av åpne spørsmål hjelpe den andre til å utforske, utdype eller beskrive noe, enten det er følelser, erfaringer, faktiske forhold eller annet.

Åpne spørsmål innledes gjerne med spørreordene hva, hvordan eller hvorfor, men også andre spørsmål kan fungere åpne.

Spørsmål med hva gir den andre mulighet til å fortelle fritt om hendelser og opplevelser. For eksempel "Hva var det som skjedde?", "Hva mener du om det?", og "Hva vil du gjøre?".

Spørsmål med hvordan får fram følelser og opplevelser. Det gir den andre mulighet til å forklare sammenhenger og prosesser. For eksempel "Hvordan er det for deg å snakke om det som skjedde?", eller "Hvordan går det nå?".

Spørsmål med hvorfor utfordrer den andre til å gi en forklaring eller en begrunnelse. "Hvorfor forteller du ikke mer om det som skjedde i går?" Her får den andre mulighet til å reflektere over egne forklaringer og komme med begrunnelser. Hvorfor-spørsmål kan bidra til å lukke kommunikasjonen, fordi noen kan oppfatte det som en anklage. Det å skulle forklare for eksempel hvorfor du ikke har spist, kan virke truende. Derfor kan det i noen tilfeller være en fordel å omformulere spørsmålene for å unngå å lukke kommunikasjonen, for eksempel slik: "Jeg ser at du ikke har spist. Hva er det som gjør at du ikke har lyst på mat i dag?"

Lukkede spørsmål kan besvares med få ord, slik som "ja" eller "nei". Slike spørsmål egner seg godt når du vil bekrefte eller avkrefte noe konkret. De begynner ofte med har eller et verb: "Har du spist?", "Har du vondt når du svelger?", "Har du lyst på en kopp kaffe?", "Er du kald?", "Var det godt å dusje?", eller "Har du lyst til å være med?". Disse spørsmålene kan være hensiktsmessige å bruke dersom den andre har vanskelig for å snakke.

Lukkede spørsmål kan også være spørsmål du stiller for å få informasjon om tid, sted eller personer, og kalles informasjonsspørsmål. For eksempel "Hva heter du?", "Hvem er sammen med deg?", "Når kom du?", "Hvor bor du?". Her får du gjerne faktasvar. Du får informasjon om det du spør om, og det kan være viktig, men det inviterer ikke til en åpen samtale.

Lukkede spørsmål egner seg ikke alltid så godt i en samtale, siden de ikke driver samtalen videre, men ofte leder et lukket spørsmål til åpne spørsmål. Dersom en bruker svarer "nei" når du spør om hun har sovet godt i natt, er det naturlig at du følger opp med et mer åpent spørsmål som "Hva var det som gjorde at du ikke fikk sove?". På slutten av en samtale kan du si: "Er det mer du ønsker å snakke om?", og selv om brukeren kan svare kort "nei", åpner du samtidig for et lengre svar hvor brukeren kan fortelle om det han eller hun har på hjertet.

I ledende spørsmål ligger svaret innbakt i spørsmålet. "Det går vel bra nå, etter det som skjedde?", eller "Nå er du vel mett?" Når du stiller slike spørsmål, kan det være vanskelig for brukeren å svare noe annet enn det du forventer. Du kan risikere at brukeren gir feil svar, og du får feil informasjon. Brukeren kan svare "ja" selv om vedkommende egentlig mente noe annet, fordi spørsmålet ble stilt på en ledende måte.

Dersom du stiller ledende spørsmål, kan brukeren føle seg styrt og mindreverdig. Han eller hun kan oppleve at det de mener, er av liten eller ingen betydning. Derfor bør du unngå ledende spørsmål.