Byggegrunn
Det er byggegrunnen som bestemmer om en konstruksjon står i ro. En konstruksjon kan være et bygg, en bro, en vei og en bane. Dersom byggegrunnen ikke er stabil, kan konstruksjonen få sprekker og setningsskader. I enkelte tilfeller kan også ras føre til at hele konstruksjonen blir ødelagt. Dersom vann i grunnen eller fra overflaten trenger inn i et bygg, kan det gjøre omfattende skader.
Noen steder i Norge kan det dessuten sive opp helseskadelig gass (radon) fra bakken. Dette kommer av at fjellet eller løsmassene har ulik kjemisk sammensetning. Alt dette er forhold vi må ta hensyn til når vi skal bygge.
Byggegrunn i Norge
For cirka 10 000 år siden lå det en tykk kappe av is og snø (isbre) som var i bevegelse, over hele landet. Da istida tok slutt, for mellom 6 000 og 10 000 år siden, kom landet fram i lyset. Noen plasser var det da fast fjell, andre plasser var det løsmasser. Disse løsmassene var knust og malt stein i alle størrelser. Det var alt fra store steiner til de minste sandkorn. Alt dette kaller vi uorganisk materiale, og massen har ulikt navn etter størrelsen (se lista nedenfor). Er materialet flyttet langt, enten med is eller med vann, er det mer avslipt og rundt i kantene. Leirepartikler som er avsatt i sjø (saltvann), kan bli flytende (kvikk) dersom strukturen bryter sammen. Dette blir en leire vi kaller kvikkleire.
Etter hvert som landet ble fritt for is og klimaet ble varmere, begynte vegetasjonen å spre seg. Død vegetasjon ble brutt ned, og vi fikk lag av nedbrutt plantemateriale/matjord som kalles humus. Humus er ustabilt, og det bør ikke være humus i byggegrunnen.
Hos byggesakskontoret i kommunen kan vi få kart med informasjon om grunnforhold.
Sortering av løsmasser
- blokk: store steiner over 250 mm
- stein: 64–250 mm
- grus: 2–64 mm
- sand: 0,06–2 mm
- silt: 0,002–0,06 mm
- leire: mindre enn (<) 0,002 mm
Sikker byggegrunn
Det er byggegrunnen som bestemmer om et bygg står i ro. Det betyr at grunnen må tåle tyngden av bygget eller konstruksjonen. Dersom byggegrunnen ikke er stabil, kan det oppstå sprekker i konstruksjonen. I enkelte tilfeller kan ras ødelegge hele bygget. Ras kan også oppstå når vi graver bort masse. For å være sikre må vi derfor sikre skråninger, både i byggegroper og i grøfter.
Tørr og fri for vann
Dersom det er vann i grunnen, kan fukt trenge inn i bygget. Fukta kan komme fra grunnen (grunnvann) og fra overflatevann. For å hindre fukt legger vi drenering som både kan senke grunnvann og føre vekk overflatevann. Fukt i bygget kan føre til råte og mugg, som gjør at bygget ikke lenger kan brukes. Før vi reparerer, må vi fjerne fuktkilden.
Vann i grunnen kan også føre til tele. Det vil si at vann fryser og utvider seg slik at det blir bevegelse i grunnen. For å unngå dette isolerer vi slik at frosten ikke kommer ned under fundamentet på bygget.
Fyllmasse og planering
Vi bruker løsmasser av sand og grus til å planere byggegrunnen før vi bygger fundamentet for konstruksjonen. Løsmasser kan også være lagd av knust stein. Felles for de ulike typene fyllmasse er at de må ha god drenering, slik at det ikke samler seg vann i fyllingen.
Varmetap til grunnen
Et bygg vil også tape varme til grunnen. Hvor stort varmetapet blir, er avhengig av varmeledningsevnen til massen under bygget og avstanden til bakken omkring bygget. Skal gulvet nærmest grunnen være oppvarmet, bruker vi alltid å isolere.
I store bygg kan det være mulig å oppnå tilstrekkelig U-verdi ved å isolere bare den delen av gulvet som er nærmest ytterkantene. Massen under gulvet vil da fungere som et varmelager, og det vil bli svært tregt å variere ønskelig temperatur.
For andre konstruksjoner, som veier og broer, kan det være nødvendig å isolere i grunnen for at ikke tele skal endre underlaget eller fundamentet.