(Kort jingle)
Hei! Det her er Siri Knutsen fra Lydverket på NRK. I dag skal det handle om å gjøre et intervju. Og det jeg har lært etter å ha drevet med det i snart åtte år nå, er at det viktigste er å lytte og å holde kjeft. Og det høres kanskje ut som to veldig enkle oppgaver å gjennomføre som journalist, men det kan være fryktelig vanskelig. For når man sitter der, og man kanskje er litt nervøs eller har litt dårlig tid, og man har skrevet en haug med spørsmål på blokka, da kan det være lett å glemme nettopp det å lytte og å holde kjeft, og i stedet bare rase igjennom de planlagte spørsmålene. Da kan du gå glipp av mye gull.
For det er jo sånn at de aller fleste som blir intervjuet, har sagt ja til å bli det fordi at de har noe å fortelle. Men det er ikke alltid lett å forutsi hva det er de har lyst til å fortelle. Så selv om du tenker at dine spørsmål passer for den saken som du har forberedt i hodet ditt, så er det ikke nødvendigvis sånn at de passer til virkeligheten. Og jeg må jo si at jeg synes det er superirriterende å se intervjuer med folk som starter å fortelle en historie for så å bli avbrutt av en journalist som helt tydelig ikke har hørt etter og i stedet bare går for neste spørsmål på blokken.
Så trikset, hvis man kaller det triks, da, handler strengt tatt bare om normal høflighet: Lytt til hva personen du intervjuer, faktisk sier, og prøv eventuelt å komme med gode oppfølgingsspørsmål hvis det er noe du ønsker å vite mer om. Eventuelt funker det også veldig bra å ikke si noe. Det er en metode som blir altfor lite brukt blant norske journalister. Grunnen til at denne metoden funker, er at de aller fleste av oss synes at stillhet blant folk som ikke kjenner hverandre så godt, er litt pinlig. Det gjelder også intervjuobjekter. Hvis du ikke sier noe som journalist, vil de sannsynligvis føle for å ta ansvar og fylle stillheten med et eller annet, så da prater de videre. Dermed kan det ende opp med at de forteller noe som de ikke hadde tenkt å snakke om.
Anne Grosvold sa en gang at det eneste hun noterte seg før et intervju, var navnet på den hun skulle intervjue. Bortsett fra det stolte hun fullt og helt på at hun hadde gjort god nok research i forkant til å klare å følge opp intervjuobjektet på en riktig måte og få fram noe interessant. Og jeg sier jo ikke at det er nødvendigvis en riktig metode for deg. Selv liker jeg veldig godt å ha en del stikkord foran meg når jeg skal gjøre et intervju, rett og slett som en sjekkliste, sånn at jeg ikke glemmer noen viktige temaer som jeg har tenkt å gå innom. Men altså, så lenge du husker å lytte, og du tør å holde kjeft, ligger veldig mye til rette for at du skal få til et godt intervju.