Skip to content
Article

Helsekommunikasjon i mediene

Offentlige nettsider gir informasjon og råd om helse, livsstil og seksualitet. Holdningskampanjer er målrettet kommunikasjon som har til hensikt å påvirke livsstilen vår. Helsekommunikasjon foregår også i regi av ideelle og kommersielle aktører og gjennom erfaringsdeling i sosiale medier.

Informasjonsformidling og helsekommunikasjon på nettet

Tidligere ble mye informasjon som handler om helse, først og fremst formidlet gjennom brosjyrer som blir delt ut på helsestasjoner og legesentre. I dag nesten all slik informasjon tilgjengelig på offentlige nettsteder.

En del redaksjonelle medier ser det som et viktig samfunnsoppdrag å spre offentlig helseinformasjon. Et eksempel er informasjon knyttet til smittespredning og vaksinering i forbindelse med covid-19.

Helse opptar alle mennesker. Derfor er det mange aktører på internett som sprer helserelatert informasjon. Noen er ideelle organisasjoner som ivaretar informasjon til sine medlemmer. På disse nettsidene samles gjerne informasjon som er spesielt viktig for den gruppa som organisasjonen representerer. Et eksempel er Kreftforeningen (kreftforeningen.no).

Det finnes også mange aktører som formidler helserelatert informasjon ut fra kommersielle interesser. De ønsker primært å selge produkter eller tjenester, og den informasjonen de kommer med, er i mange tilfeller skjult markedsføring.

Erfaringsdeling i sosiale medier

En del enkeltpersoner velger å dele egne erfaringer med andre via blogger og sosiale medier. Det kan gi andre en dypere innsikt i deres livssituasjon, og de som er i samme situasjon, kan få gode tips. Det er viktig å være bevisst på at erfaringene disse personene har gjort seg, ikke nødvendigvis er allmenngyldige.

Noen inntar en kritisk holdning til helsemyndigheter og etablert forskning ut fra ideologisk eller religiøs overbevisning. I enkelte tilfeller blir det spredt falsk informasjon for å svekke tilliten til myndighetene, slik tilfellet var i forbindelse med covid-19-pandemien.

Les mer i artikkelen Her er korona-konspirasjonene (utrop.no).

Jakten på diagnoser

Noen hevder at vi i vår tid har byttet ut fastlegen med Google. En rekke nettsteder tilbyr hjelp til å stille en diagnose ut fra de symptomene du opplever. Å søke informasjon rundt de plagene du opplever, kan være nyttig dersom du i etterkant oppsøker en lege som kan bekrefte eller avkrefte at det du har funnet ut, stemmer. Utstrakt googling av helseinformasjon kan også føre til medieskapt helseangst.

Allmennlegespesialist Johan Edvard Tellum, som jobber i Aleris, tror at sykdomsbildet kan bli mer dramatisk når pasienter leter opp grunner til symptomer på internett. På Aleris sin nettside viser han til hvordan et kjapt søk på "vondt i magen" lett henviser en pasient til diagnoser som kreft, nyrestein og graviditet utenfor livmor.

Klikker du deg for eksempel inn på et forum, og du ender opp med å lese om en person med nøyaktig samme symptomer som deg, der det viste seg å være kreft eller en annen alvorlig sykdom – da er det fort gjort å bli skremt.

Tenk etter

Har du noen gang googlet deg fram til en skummel diagnose?

Holdningskampanjer fremmer en sunn livsstil

En holdningskampanje er et samordnet og tidsavgrenset kommunikasjonsarbeid. Formålet er å få personer som tilhører ei bestemt målgruppe, til å endre holdninger, slik at de i neste omgang endrer adferd. Slike kampanjer tar i bruk ulike mediekanaler med innhold som appellerer både til hodet og hjertet.

Opplysningskontoret for frukt og grønt har lagd denne videoen som ledd i en holdningskampanje for en sunnere lunsj: Lag matpakker med Marcus & Martinus (youtube.com).

  • Hvem er målgruppa?

  • Hvilken effekt tror du slike videoer har?

  • Er dette informasjon eller markedsføring?

Forskning tyder på at opplysningskampanjer og holdningskampanjer virker dersom de kombineres med andre tiltak, som endring i tilgang og pris på usunne produkter. Men det tar tid før man ser effekten av kommunikasjonsarbeidet, og resultatet er gjerne at det er de sunne som blir sunnere. De som virkelig trenger å endre holdninger og atferd, påvirkes i liten grad.

Likevel ser vi at norske ungdommer har en sunnere livsstil enn tidligere på områder der det har vært kjørt gjentagende opplysningskampanjer:

  • De spiser mer frukt, bær og grønnsaker.

  • De drikker mer vann og mindre brus.

  • De røyker mindre enn tidligere.

Seksualopplysning i mediene

Mange unge henter informasjon om kjønnsidentitet, seksualitet og prevensjon på nettet. Det finnes mange nettsteder som gir seriøse svar på alt du måtte lure på, også det du ikke har turt å spørre andre om. Et slikt nettsted er ung.no (se menyen "Kropp, helse og sex").

Norske helsemyndigheter har bestemt hva som er offisiell informasjon om disse temaene, men det finnes nettsteder som gir alternativ informasjon om hva som er rett og galt. Dette er nemlig et område der informasjon og kommunikasjon kan være farget av livssyn og etiske holdninger.

Norske frikirkemenigheter har etablert et informasjonstilbud til ungdom om kjønn og kropp, følelser, sex og samliv ut fra det de mener er et bibelsk og kristent livssyn. Se nettstedet Guttogjente.no. Et annet eksempel er salafismen, som er en fundamentalistisk bevegelse innen sunniislam. Salafismen har en egen rådgivingsside om sex og samliv på nettstedet islam.net: Ekteskap og samliv (islamqa.no).

På tross av flere ulike opplysningstilbud viser undersøkelser at mange unge likevel henter sin seksualopplysning fra TV-serier, spillefilmer og pornonettsteder. En undersøkelse fra 2020 viser at nesten halvparten av alle mellom 13 og 18 år sier de har sett porno. Det gir et medieskapt bilde av seksualitet som ofte har lite felles med virkeligheten.

Som allmennkringkaster ønsker NRK å bidra til en realistisk og mangfoldig framstilling av sex, som både kan opplyse og inspirere. I 2021 etablerte NRK derfor tjenesten Sex-guiden (nrk.no). Tror du unge vil bruke denne tjenesten?

Vær kritisk!

Det er ikke alltid så lett å vite hva som er faktakunnskap fra pålitelige kilder, og hva som er markedsføring av produkter eller tjenester. Det kan dessuten være vanskelig å skille den seriøse informasjonen fra den mindre seriøse. Derfor bør du alltid sjekke hvilken bakgrunn avsenderen har. Husk også at det er lett å utgi seg for å være lege eller kostholdsekspert. Mange lar seg lure av personer som opptrer på bilder i hvit legefrakk.

Den informasjonen du finner på offentlige nettsider, er kvalitetssikret av fageksperter og er derfor til å stole på. Det hender likevel at ekspertene gjør ulike vurderinger, med bakgrunn i ulike forskningsdata, av hva som er det sunneste kostholdet eller den beste behandlingen av en sykdom. Iblant kan også eksperter ta feil!

Noen nyttige nettsider

Kilder

Aleris (u.å.). – De færreste "internett-diagnoser" stemmer. Hentet 8. april 2021 fra https://www.aleris.no/medisinsk-senter/allmennlege/-de-farreste-internett-diagnoser-stemmer/

Nilsen, H. (2011, 1. oktober). – De sunne blir sunnere. Nettavisen. https://www.nettavisen.no/helsenett/helsekampanje/sunt/de-sunne-blir-sunnere/s/12-95-3242332

Udnes, L., Torstveit, M. & Lindgren, H.M. (2021, 7. april) – Helt vanlig at noen sier de liker kvelning. NRK. https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/unge-laerer-om-sex-gjennom-porno-_-mener-seksualundervisningen-ma-endres-1.15338257