Kjønn i mediene
Et kinesisk ordtak sier at kvinnen bærer halve himmelen. Dessverre gjelder ikke dette for nyhetsarenaen. The Global Media Monitoring Project (GMMP) er et prosjekt som kartlegger hvordan kvinner og menn blir representert i nyhetsbildet. Undersøkelsen, som ble gjennomført i 108 land i 2010, avdekket at kvinner var grovt underrepresentert i nyhetsdekningen.
En fersk norsk undersøkelse fra 2020, som er med i GMMP, viser at i dag er 40 prosent av alle norske tv-kilder kvinner. Undersøkelsen er basert på nyhetsoppslag i løpet av én utvalgt dag. Situasjonen har altså endret seg til det bedre i løpet av det siste tiåret, selv om menn fremdeles er i flertall. Det står imidlertid dårlig til i aviser. Her er fremdeles bare 28 prosent av nyhetskildene kvinner. I radio er 36 prosent av nyhetskildene kvinner.
I GMMP-undersøkelsen ligger Norge likevel på topp i Norden når det gjelder kvinners synlighet i mediene. Kanskje det ikke er så rart, siden vi de siste årene har hatt kvinnelig statsminister, finansminister og utenriksminister, og disse er naturlig nok aktuelle nyhetskilder. Men en undersøkelse fra 2020 viser at mannlige professorer fremdeles benyttes som kilder i langt større grad enn kvinnelige professorer.
De siste årene har det blitt flere kvinnelige journalister og kvinnelige redaksjonssjefer i de store mediehusene. Men en kvinnelig journalist velger ikke nødvendigvis å bruke en kvinnelig nyhetskilde. Kvinner sier også oftere enn menn nei til å bli brukt som kilder.
Professor i journalistikk Elisabeth Eide har i mange år forsket på kvinners representasjon i mediene. Ifølge henne er ikke problemet bare at kvinner er underrepresentert i mediene, men også måten kvinner framstilles på (Kvalsnes, 2021).
I omtaler av kvinner legger mediene for eksempel mer vekt på utseende og antrekk enn i omtaler av menn. Enkelt sagt: For å få spalteplass som kvinne hjelper det å være kjent, naken eller sexy!
I anledning kvinnedagen 8. mars stilte Christine Dancke typiske "kvinnespørsmål" til flere kjente menn på rød løper, les mer om det her:
NRK P3: Stian Blipp blir helt satt ut
Undersøkelser viser også at kvinner, i større grad enn menn, blir koblet til familieliv og omsorg. Ifølge Elisabeth Eide tar journalister gjerne opp privatliv og familieliv som en større del av kvinners identitet enn de gjør med menn.
Ingrid Dahlen Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning gjennomførte i 2013 en studie av hvordan kvinnelige politikere ble omtalt i mediene (Øistad, 2013). Hun fant at mediene legger større vekt på personlige forhold og det politiske spillet i omtale av kvinnelige politikere, mens omtalen av mannlig politikere dobbelt så ofte handler om politiske saker.
Mediene liker å framstille seg selv som et speilbilde av det som rører seg i samfunnet. Men ifølge professor Jostein Gripsrud er ikke mediene nøytrale formidlere av virkeligheten (Gripsrud, 2015). Mediene velger ut, behandler og vinkler innholdet. Medieinnholdet blir en slags konstruksjon av det som framstilles.
Professor Elisabeth Eide omtaler "mediespeilet" som et vridd speil som lyver. At kvinner delvis er usynliggjort i norske medier, fører til at de ser på seg selv som mindre betydelige samfunnsborgere. Det kan i neste omgang dempe kvinners interesse for viktige samfunnsspørsmål og demokratisk deltakelse.
Det kan være mange grunner til at kvinner er underrepresentert i mediene.
Menn er i klart flertall blant dem som skriver, fotograferer og redigerer i mediene.
Mediene fokuserer på elitene; journalistene skriver om ledere i samfunnet.
Kvinner er mindre offensive og har mindre tilbøyelighet til å bruke mediene som arena.
Menn har lettere for å snakke det bastante og konkrete språket som mediene etterspør.
For journalister er det ofte vanskelig å finne gode kvinnelige kilder.
Kvinnelige journalister må tilpasse seg redaksjonene de kommer til, og en tradisjonell maskulin tenkemåte.
Det virker som nyhetskriteriene i sin enkleste form, altså at man velger å skrive forenklet og litt tilspisset, faller litt lettere for menn.